Sammenheng mellom økt selen tilsetning i fôr og metionin/taurin behov hos sebrafisk
Formålet med forsøket er å undersøke om metionin- og taurinbehovet øker ved tilsetning av økt selen i fôr til fisk. Vi har tidligere vist at høye nivå av selenitt fører til oksidativt stress og økt forbruk av metionin hos laks. Det er derfor mulig at høyere metionin og dennes metabolitt, taurin, kan beskytte mot disse effektene.
Vi bruker to transgene linjer av sebrafisk som inneholder genet for redoks-sensitivt "green fluorescent protein" (roGFP), den ene i mitochondriene, den andre i cytoplasma. Den oksiderte og reduserte formen av roGFP eksiteres ved ulike bølgelengder, på den måten kan man ved hjelp av konfokalmikroskopi, måle forholdet mellom oksidert og redusert roGFP, som er avhengig av det intracellulære redoks-potensialet. Hypotesen er at fisken vil bli mer oksidert hvis den får i seg selenitt, og at dette kan måles som en forandring i forholdet mellom oksidert og redusert roGFP. Målingene kan gjøres på embryo- og tidlig larvestadium når fisken er gjennomsiktig og vi vil måle i ulike organer. Man fôrer da F0 med ulike nivå av metionin+taurin og selenitt, og måler redoks-status i avkommet. De næringsstoffene som brukes i dette studiet overføres fra morfisken til plommesekken ved dose-respons.
Selenitt gir moderat belastende effekt på laks ved 15 mg/kg fôr og man ser begynnende dødelighet ved 30 mg/kg. Den høyeste dosen som vil bli brukt i forsøket er 15 mg/kg. Metionin og taurin gir ikke belastning i de dosene som planlegges her.
Forsøket er aktuelt, siden det pågår en diskusjon i EU om grensen for lovlig tilsetting av selen i fiskefôr bør økes. Vi vil også få erfaring med bruk av sebrafiskmodellen med roGFP, som vil bli nyttig i fremtidig forskning på effekter av fôrkomponenter på redoksbalansen i vertebrater.
Vi vil bruke 720 sebrafisk.
Kravene til 3R:
Erstatning: Når man skal undersøke ernæringsbehov hos fisk, må man arbeide in vivo, siden omsetning av næringsstoffer skjer i samspill mellom ulike organer. Man kan derfor ikke erstatte sebrafisk med celler.
Reduksjon: Vi bruker minimalt antall fisk i forhold til det som er nødvenig for det statistiske designet (2X2 faktorielt design med 3 replikater), nødvendig antall fisk for å få representative prøver, samt nødvendig mengde prøvemateriale for de analysene som skal gjøres.
Forbedring: Valgte konsentrasjoner av næringsstoffer i forsøket er basert på omfattende kunnskap om selen og aminosyre behov og toksisitet i sebrafisk og laks (se referanseliste)
Vi bruker to transgene linjer av sebrafisk som inneholder genet for redoks-sensitivt "green fluorescent protein" (roGFP), den ene i mitochondriene, den andre i cytoplasma. Den oksiderte og reduserte formen av roGFP eksiteres ved ulike bølgelengder, på den måten kan man ved hjelp av konfokalmikroskopi, måle forholdet mellom oksidert og redusert roGFP, som er avhengig av det intracellulære redoks-potensialet. Hypotesen er at fisken vil bli mer oksidert hvis den får i seg selenitt, og at dette kan måles som en forandring i forholdet mellom oksidert og redusert roGFP. Målingene kan gjøres på embryo- og tidlig larvestadium når fisken er gjennomsiktig og vi vil måle i ulike organer. Man fôrer da F0 med ulike nivå av metionin+taurin og selenitt, og måler redoks-status i avkommet. De næringsstoffene som brukes i dette studiet overføres fra morfisken til plommesekken ved dose-respons.
Selenitt gir moderat belastende effekt på laks ved 15 mg/kg fôr og man ser begynnende dødelighet ved 30 mg/kg. Den høyeste dosen som vil bli brukt i forsøket er 15 mg/kg. Metionin og taurin gir ikke belastning i de dosene som planlegges her.
Forsøket er aktuelt, siden det pågår en diskusjon i EU om grensen for lovlig tilsetting av selen i fiskefôr bør økes. Vi vil også få erfaring med bruk av sebrafiskmodellen med roGFP, som vil bli nyttig i fremtidig forskning på effekter av fôrkomponenter på redoksbalansen i vertebrater.
Vi vil bruke 720 sebrafisk.
Kravene til 3R:
Erstatning: Når man skal undersøke ernæringsbehov hos fisk, må man arbeide in vivo, siden omsetning av næringsstoffer skjer i samspill mellom ulike organer. Man kan derfor ikke erstatte sebrafisk med celler.
Reduksjon: Vi bruker minimalt antall fisk i forhold til det som er nødvenig for det statistiske designet (2X2 faktorielt design med 3 replikater), nødvendig antall fisk for å få representative prøver, samt nødvendig mengde prøvemateriale for de analysene som skal gjøres.
Forbedring: Valgte konsentrasjoner av næringsstoffer i forsøket er basert på omfattende kunnskap om selen og aminosyre behov og toksisitet i sebrafisk og laks (se referanseliste)