Optimalisering av vaksiner til rognkjeks
Formålet med forsøket er å optimalisere antigen-komponentene i en multivalent vaksine til rognkjeks. Gjennom smittetester, bivirkningsundersøkelser og antistoffmålinger håper søker å komme frem til en forbedret vaksineformulering som gir optimal beskyttelse mot sykdom og samtidig er skånsom mot fisken. Det er søkt om å anvende 1250 rognkjeks til dette formålet.
Rognkjeks er nå den nest største oppdrettsarten i Norge, og produksjonen er spådd fortsatt vekst i årene fremover. Sykdom, dårlig fiskevelferd og høy dødelighet i merdene er derfor et problem som bare fortsetter å øke i omfang. Arbeidet med å utvikle forbedrede vaksiner som beskytter rognkjeksen mot noen av de vanligste sykdommene er derfor av stor nytteverdi.
Det eksisterer ikke relevante alternativer som gjør det mulig å evaluere en vaksines sikkerhetsprofil og reelle effekt uten bruk av levende dyr. Det er sannsynlig at forsøksfisken vil bli påført lidelser og at individer vil dø som følge av smittepåføring, og forsøket er derfor klassifisert som «betydelig belastende» i henhold til forsøksdyrforskriften. Det vil etterstrebes å ikke la fisk utsettes for unødige påkjenninger, og fisk som befinner seg i sykdommens terminale fase vil bli humant avlivet. Kravet om raffinering etterkommes videre ved bruk av bedøvelse og smertelindring når dette er relevant, samt ved at fisken har daglig tilsyn og holdes i miljøforhold som tilfredsstiller de artsspesifikke behovene.
Rognkjeks er nå den nest største oppdrettsarten i Norge, og produksjonen er spådd fortsatt vekst i årene fremover. Sykdom, dårlig fiskevelferd og høy dødelighet i merdene er derfor et problem som bare fortsetter å øke i omfang. Arbeidet med å utvikle forbedrede vaksiner som beskytter rognkjeksen mot noen av de vanligste sykdommene er derfor av stor nytteverdi.
Det eksisterer ikke relevante alternativer som gjør det mulig å evaluere en vaksines sikkerhetsprofil og reelle effekt uten bruk av levende dyr. Det er sannsynlig at forsøksfisken vil bli påført lidelser og at individer vil dø som følge av smittepåføring, og forsøket er derfor klassifisert som «betydelig belastende» i henhold til forsøksdyrforskriften. Det vil etterstrebes å ikke la fisk utsettes for unødige påkjenninger, og fisk som befinner seg i sykdommens terminale fase vil bli humant avlivet. Kravet om raffinering etterkommes videre ved bruk av bedøvelse og smertelindring når dette er relevant, samt ved at fisken har daglig tilsyn og holdes i miljøforhold som tilfredsstiller de artsspesifikke behovene.
Etterevaluering
Betydelig belastende
Begrunnelse for etterevalueringen
Forsøkets formål var å optimalisere tre antigenkomponenter i en vaksine til rognkjeks. Resultatene fra dette forsøket gav mer kunnskap, men var ikke tilstrekkelig for å løse alle utfordringene med vaksinen. Resultatene gjorde at strategien for videre utvikling av produktet ble justert. Målene med forsøket ble delvis oppnådd.
Vaksinen inneholder tre antigenkomponenter og forsøket gjorde det mulig å lage en stabil vaksine som induserte god antistoffrespons mot alle tre komponenter. Likevel var ikke beskyttelsen vaksinen induserte alltid optimal (in vivo): det ble oppnådd god effekt mot en av de tre antigenkomponentene, mens det var en noe suboptimal effekt mot den andre og ingen beskyttelse mot den tredje komponenten. Forsøket har gitt økt forståelse for hvilke ingredienser i en rognkjeksvaksine som kan eller ikke kan påvirke hvor godt vaksinen yter. Interaksjon mellom antigenene i vaksinen og fiskens immunforsvar er årsaken til at målene ikke ble fullt oppnådd, og dette ville man ikke fått svar på uten bruk av in vivo-metode.
Det ble brukt 1 248 rognkjeks i forsøket. Belastningsgraden var betydelig belastende for 531 og lett for 717 rognkjeks. I søknaden ble det oppgitt at de fleste fiskene ville få betydelig belastningsgrad, men i faktiske forsøk kom de fleste rognkjeks i kategorien mild. Det var kun fisk som var med i smittedelen av forsøket som fikk betydelig belastning.
Forsøksleder informerer om at det jobbes kontinuerlig med forbedring av rutiner for å opprettholde god dyrevelferd. Det etterstrebes å holde belastningen på et minimum samtidig som robustheten til modellene som etableres må sikres. Det etterstrebes også å bruke så få dyr som mulig, samtidig som hensiktsmessige statistiske analyser kan utføres. Bruk av scoringsskjemaer, humane endepunkter og avlivingsmetode oppgis å ha fungert godt.
Vaksinen inneholder tre antigenkomponenter og forsøket gjorde det mulig å lage en stabil vaksine som induserte god antistoffrespons mot alle tre komponenter. Likevel var ikke beskyttelsen vaksinen induserte alltid optimal (in vivo): det ble oppnådd god effekt mot en av de tre antigenkomponentene, mens det var en noe suboptimal effekt mot den andre og ingen beskyttelse mot den tredje komponenten. Forsøket har gitt økt forståelse for hvilke ingredienser i en rognkjeksvaksine som kan eller ikke kan påvirke hvor godt vaksinen yter. Interaksjon mellom antigenene i vaksinen og fiskens immunforsvar er årsaken til at målene ikke ble fullt oppnådd, og dette ville man ikke fått svar på uten bruk av in vivo-metode.
Det ble brukt 1 248 rognkjeks i forsøket. Belastningsgraden var betydelig belastende for 531 og lett for 717 rognkjeks. I søknaden ble det oppgitt at de fleste fiskene ville få betydelig belastningsgrad, men i faktiske forsøk kom de fleste rognkjeks i kategorien mild. Det var kun fisk som var med i smittedelen av forsøket som fikk betydelig belastning.
Forsøksleder informerer om at det jobbes kontinuerlig med forbedring av rutiner for å opprettholde god dyrevelferd. Det etterstrebes å holde belastningen på et minimum samtidig som robustheten til modellene som etableres må sikres. Det etterstrebes også å bruke så få dyr som mulig, samtidig som hensiktsmessige statistiske analyser kan utføres. Bruk av scoringsskjemaer, humane endepunkter og avlivingsmetode oppgis å ha fungert godt.