Prøver levendefanget torsk 2018-2019
I forsøket ønsker vi å undersøke om etableringen av oppdrettsanlegg i nærheten av kjente gytegrunner for torsk påvirker atferd til gytende torsk, eggproduksjon og oppvekst av vill torsk. Denne søknaden omhandler prøvetaking av innfanget juvenil torsk for å kartlegge tetthet, leveområde, kondisjon og om det er en eller flere typer torsk (skrei, kysttorsk) i oppvekstområdet.
For å skille kysttorsk og skrei behøves en liten vevsbit for analyser. Dette gjøres ved å fange torsk levende med ruser, fisken måles og det tas en liten vevsbit (ca. 2 mm2) fra ryggfinnen mellom to finnestråler. Vi antar små effekter av dette såret. Fisken slippes ut etter prøvetaking.
Myndighetene ønsker vekst i norsk oppdrettsnæring, og dette vil da medføre etablering av flere oppdrettsanlegg. Samtidig ser det ut til at torsk bruker faste gytegrunner, hvor de kommer tilbake og gyter år etter år. Kunnskapen om gyting og reproduksjon til torsk langs kysten er begrenset. Det har/er hevdet at oppdrettsanlegg forhindrer tilbakevandrende gytetorsk fra å oppsøke deres tradisjonelle gytegrunner, med påfølgende bestandsreduksjon av disse. En søker derfor å innhente mer kunnskap om disse forholdene av mer generell karakter, og uansett utfall har kunnskapen innhentet stor samfunnsmessig betydning.
Forsøket skal undersøke hovedområdet for etablering av ett oppdrettsanlegg før og etter etablering. Samtidig må tre kontrollokaliteter undersøkes, da naturlig variasjon kan spille en betydelig rolle. Vi søker derfor om å ta vevsprøver fra 80 fisk fisk fra hovedområdet, og 40 fra hver av kontrollområdene, totalt 200 fisk årlig.
Da kunnskapsgrunnlaget er noe begrenset finnes det oss bekjent ikke alternative metoder for å skille ulike typer torsk. Foreløpig kjenner vi heller ikke bestandsstørrelsen. Antallet som er søkt undersøkt kan reduseres senere år når vi kjenner fordelingen av stammene.
For å skille kysttorsk og skrei behøves en liten vevsbit for analyser. Dette gjøres ved å fange torsk levende med ruser, fisken måles og det tas en liten vevsbit (ca. 2 mm2) fra ryggfinnen mellom to finnestråler. Vi antar små effekter av dette såret. Fisken slippes ut etter prøvetaking.
Myndighetene ønsker vekst i norsk oppdrettsnæring, og dette vil da medføre etablering av flere oppdrettsanlegg. Samtidig ser det ut til at torsk bruker faste gytegrunner, hvor de kommer tilbake og gyter år etter år. Kunnskapen om gyting og reproduksjon til torsk langs kysten er begrenset. Det har/er hevdet at oppdrettsanlegg forhindrer tilbakevandrende gytetorsk fra å oppsøke deres tradisjonelle gytegrunner, med påfølgende bestandsreduksjon av disse. En søker derfor å innhente mer kunnskap om disse forholdene av mer generell karakter, og uansett utfall har kunnskapen innhentet stor samfunnsmessig betydning.
Forsøket skal undersøke hovedområdet for etablering av ett oppdrettsanlegg før og etter etablering. Samtidig må tre kontrollokaliteter undersøkes, da naturlig variasjon kan spille en betydelig rolle. Vi søker derfor om å ta vevsprøver fra 80 fisk fisk fra hovedområdet, og 40 fra hver av kontrollområdene, totalt 200 fisk årlig.
Da kunnskapsgrunnlaget er noe begrenset finnes det oss bekjent ikke alternative metoder for å skille ulike typer torsk. Foreløpig kjenner vi heller ikke bestandsstørrelsen. Antallet som er søkt undersøkt kan reduseres senere år når vi kjenner fordelingen av stammene.