Funksjon av immungener og genvarianter i celler fra kyr med med spesifikke genotyper og fenotyper relatert til jurhelse
Av ulike årsaker ble vi ikke ferdig med alle planlagte forsøk beskrevet i vår forrige FOTS-søknad (ID 8661), og vi har nå en PhD stipendiat som skal følge opp dette. Totalt har vi tatt 131 av de omsøkte 174 prøvene i forrige søknad. Denne nye søknaden representere derfor både en forlengelse og en utvidelse av den forrige søknaden.
Genomiske avlsverdier for somatisk celletall (SCC) og andre helseegenskaper er beregnet for flere tusen NRF kyr som er genotypet med en 54K SNP-chip (et verktøy for analyse av genetisk variasjon i 54 000 seter i genomet), og antall kyr med slik informasjon øker stadig. I tillegg finnes det fenotypiske helsedata på de samme kyrne i Kukontrollen. Kyr med gode og kyr med dårlige genomiske avlsverdier for SCC og for andre helseparametre (som klinisk mastitt) vil bli selektert til undersøkelse. Formålet er å analysere en evt effekt av ulik genetikk (genomiske avlsverdier for SCC og andre helseparametre) på immuncellefunksjon.
I en type oppsett (A) vil vi analysere responsen in vitro hos de utvalgte dyrenes makrofagceller, i form av uttrykk av RNA (mRNA, mikroRNA, lncRNA) når disse blir utsatt for bakterier med ulik virulens. Gjennom tilsvarende tidligere forsøk har vi identifisert mange sentrale gener, genvarianter og genetiske nettverk med funksjonell rolle i makrofagrespons mot spesifikke mastittpatogene bakteriestammer (av artene S. aureus og Str. agalactiae) hos de ulike kyrene. Men vi ønsker å utvide disse forsøkene med flere relevante bakteriestammer i henhold til nye fremvoksende problembakterier innen melkeproduksjon, som rapportert av TINE. Ulike bakterier har ulike strategier for å påvirke / unngå vertens immunforsvar. Det er nødvendig å vite mer om samspillet mellom vert og patogen for å finne den mest effektive bekjempelsesstrategien for hver type infeksjon. De planlagte forsøkene vil også bidra til en bedre forståelse av de biologiske mekanismene bak klinisk og subklinisk/kronisk mastitt (høyt SCC) og dermed til å finne den beste avlsstrategien for å øke dyrenes generelle motstandskraft mot jurinfeksjoner uten bruk av antibiotika.
I en annen type oppsett (B), vil vi følge opp tidligere og nye funn av relevante kromosomområder ved å analysere nivået av potensielle kandidatgener i form av RNA og/eller protein i blodprøver fra friske dyr med ulike genomiske avlsverdier og/eller spesifikke genetiske varianter, fra dyr med begynnende klinisk mastitt, fra dyr med ulike nivåer av SCC og fra andre relevante fenotypiske kategorier som dyr i ulike laktasjonsstadier, dyr fra problembesetninger etc.
Forsøksoppsett A innebærer tapping av 500 - 700 ml blod fra hver av opptil 100 kyr og forsøksoppsett B innebærer tapping av 2 x 10 ml blod fra opptil 400 kyr, begge over en periode på ca fire år. Mengden blod som skal tappes fra hvert individ ligger langt under maksimum for kyr (3-4 liter). Analyse av blodprøver fra kyr er en målsetning med studien. Erstatning er ikke aktuelt. Antall dyr er beregnet ut fra statistikk og erfaring med tilsvarende forsøk.
Belastningsgrad for dyrene er lav.
Genomiske avlsverdier for somatisk celletall (SCC) og andre helseegenskaper er beregnet for flere tusen NRF kyr som er genotypet med en 54K SNP-chip (et verktøy for analyse av genetisk variasjon i 54 000 seter i genomet), og antall kyr med slik informasjon øker stadig. I tillegg finnes det fenotypiske helsedata på de samme kyrne i Kukontrollen. Kyr med gode og kyr med dårlige genomiske avlsverdier for SCC og for andre helseparametre (som klinisk mastitt) vil bli selektert til undersøkelse. Formålet er å analysere en evt effekt av ulik genetikk (genomiske avlsverdier for SCC og andre helseparametre) på immuncellefunksjon.
I en type oppsett (A) vil vi analysere responsen in vitro hos de utvalgte dyrenes makrofagceller, i form av uttrykk av RNA (mRNA, mikroRNA, lncRNA) når disse blir utsatt for bakterier med ulik virulens. Gjennom tilsvarende tidligere forsøk har vi identifisert mange sentrale gener, genvarianter og genetiske nettverk med funksjonell rolle i makrofagrespons mot spesifikke mastittpatogene bakteriestammer (av artene S. aureus og Str. agalactiae) hos de ulike kyrene. Men vi ønsker å utvide disse forsøkene med flere relevante bakteriestammer i henhold til nye fremvoksende problembakterier innen melkeproduksjon, som rapportert av TINE. Ulike bakterier har ulike strategier for å påvirke / unngå vertens immunforsvar. Det er nødvendig å vite mer om samspillet mellom vert og patogen for å finne den mest effektive bekjempelsesstrategien for hver type infeksjon. De planlagte forsøkene vil også bidra til en bedre forståelse av de biologiske mekanismene bak klinisk og subklinisk/kronisk mastitt (høyt SCC) og dermed til å finne den beste avlsstrategien for å øke dyrenes generelle motstandskraft mot jurinfeksjoner uten bruk av antibiotika.
I en annen type oppsett (B), vil vi følge opp tidligere og nye funn av relevante kromosomområder ved å analysere nivået av potensielle kandidatgener i form av RNA og/eller protein i blodprøver fra friske dyr med ulike genomiske avlsverdier og/eller spesifikke genetiske varianter, fra dyr med begynnende klinisk mastitt, fra dyr med ulike nivåer av SCC og fra andre relevante fenotypiske kategorier som dyr i ulike laktasjonsstadier, dyr fra problembesetninger etc.
Forsøksoppsett A innebærer tapping av 500 - 700 ml blod fra hver av opptil 100 kyr og forsøksoppsett B innebærer tapping av 2 x 10 ml blod fra opptil 400 kyr, begge over en periode på ca fire år. Mengden blod som skal tappes fra hvert individ ligger langt under maksimum for kyr (3-4 liter). Analyse av blodprøver fra kyr er en målsetning med studien. Erstatning er ikke aktuelt. Antall dyr er beregnet ut fra statistikk og erfaring med tilsvarende forsøk.
Belastningsgrad for dyrene er lav.