Merking av opptil 30 makrellstørje langs kysten utenfor Vestlandet

Bestanden til makrellstørjen har vokst betydelig de siste årene, og arten har et enormt økonomisk potensiale for Norske fiskerier. Norge har begynt å fiske kommersielt etter arten de siste årene, men siden arten har vært fraværende i mange år, er det lite kunnskap om størjens økologi og utbredelse i Nordiske farvann. Dette er viktig informasjon for en framtidig bærekraftig forvaltning og kvotefastsettelse. Havforskningsinstituttet (HI) ønsker derfor å merke opptil 30 makrellstørje på vestkysten av Norge for å studere størjens vandringsmønster, økologi og utbredelse (HI har sikret finansiering for 20 PSAT merker per i dag, men det kan være mulighet for totalt 30 merker). I tillegg skal størjene merkes med et enkelt identifikasjonsmerke (spaghetti-merke), og det skal tas en biopsi prøve (finneklipp). Stangfiske har blitt valgt som fangstmetode fordi studier har vist at overlevelsen er veldig høy på stangfisket størje når disse fanges med tilpasset utstyr og av erfarne stangfiskere. Gjennom en søknadsprosess rekrutterer HI egnete stangfiskere for å sikre vellykket fangst og høy overlevelse. Merkingen skal bare gjennomføres av forskningspersonell. For å oppnå de ønskete resultater kreves det merking av villfanget størje. Vi forventer ingen langvarige skadevirkninger på størjene siden merking av makrellstørje med satellittmerke og spaghetti-merke er en utprøvd metode. Det er likevel mulighet for kortvarig lett til moderat belastning under fangsten, håndtering og merking av fisken. Satellittmerke løsnes fra fisken etter senest 365 dager og overfører dataene via satellitt. I tillegg søker vi om å bruke opptil 10 000 levende makrell som agn. Både kunstig agn, død agn, og død agn med bevegelsesmotor (avhengig av produktets tilgjengelighet) vil bli prøvd først, men hvis det viser seg at fangsteffektiviteten er for lav for å fange mellom 20-30 makrellstørje innenfor prosjektperioden, ønsker vi å bruke levende agn. Erfaringer fra andre fiskerier etter makrellstørje viser at bruk av levende agn er betydelig mer effektivt enn bruk av kunstig eller død agn. Dette gjelder spesielt når man bruker tykk snøre for å fangen størjen, som kreves i dette prosjektet. Ved bruk av død agn anbefales det bruk av tynnere snøre, fordi størjen er mer forsiktig med å ta død agn. Bruk av tynn snøre er ikke mulig i dette forsøket fordi vi må hale opp størjen så fort som mulig for å få mest representative atferdsdata etter utslippet, dvs. stresse fisken minst mulig. Individer som blir brukt som levende agn kan bli utsatt for lett til betydelig belastning avhengig av festmetoden som er nødvendig, og skal ikke brukes i mer enn 2 timer per individ. Individer som har blitt brukt som agn vil bli avlivet.