Kartlegging av overlevelse og vandringshastighet hos vill og oppdrettet laksesmolt gjennom Norsjø
Skiensvassdraget er det tredje største vassdraget i Sør-Norge med et nedslagsfelt som dekker store områder fra Frierfjorden opp til Hardangervidda. Tidligere vandret laks opp vassdraget, også til områder ovenfor Skotfoss. Dette tok slutt i 1870 årene da dammer ved Klosterfoss og Skotfoss stengte for opp vandrende fisk samtidig som sterk industrialisering og forurensing gjorde forholdene for fisk vanskelig. Hovedproblemet for langtvandrende fiskebestander er at vandringsveiene mellom oppvekstområdene og havet er stengt av kraftverk. Oppover elva kan fisk vandre gjennom spesialbygde fiskepassasjer, nedover kun gjennom kraftturbinene hvis ikke flomlukene er oppe. Overlevelsen hos vandrende fisk er ikke kjent, men vi vet at laks kan passere i begge retninger både ved Klosterfoss og Skotfoss. Hvis overlevelsen av vandrende fisk i områdene mellom kraftverkene er akseptabel, samtidig som gode vandringsruter rundt turbinene etableres, burde forholdene kunne legges til rette for at de fiskebestandene som tidligere eksisterte i vassdraget kan reetableres og svake bestander styrkes.
Hvorfor kartlegge overlevelsen i Norsjø? Basert på kunnskap fra andre vassdrag kan vi anta at passering av Norsjø og passering dammer og kraftverksturbiner kan være flaskehalser med forventet redusert overlevelse. Men, før store tiltak settes inn ved kraftverksinntak bør kartleggingen av dødeligheten starte i Norsjø som er det første vandringshinderet for vandrende smolt etter at utvandringen har startet. Hvis dødeligheten er stor her, og ikke kan reduseres til et fornuftig lavt nivå, kan miljømålet om en bestand av laks ovenfor Norsjø ikke nås uavhengig av hvilke tiltak som settes inn ved kraftverksinntakene eller noe sted nedover langs utvandringsruten. Informasjon om forventet overlevelse hos smolt som vandrer gjennom Norsjø er derfor helt avgjørende for å kunne prioritere tiltak og nå de oppsatte miljømålene.
Forventet skadevirkning på dyrene: Moderat belastende
Dyreart: 23 Laks - Atlantisk laks (Salmo salar L.)
I dette pilotprosjektet merkes tilsammen 120 laksesmolt med miniatyr radiosendere fordelt på følgende to grupper: 60 villaks og 60 oppdrettet smolt. Ved bruk av telemetri kan overlevelsen hos fisken beregnes nøyaktig og antall fisk som merkes kan derfor være vesentlig lavere enn ved bruk av andre metoder og fortsatt gi nyttig informasjon. Smolten fanges i en smoltskrue i forbindelse med et annet prosjekt som allerede er i gang i vassdraget. Oppdrettet laksesmolt fra settefiskanlegget ved Skotfoss vil være tilgjengelig hvis fangstene av utsatt smolt blir for liten i smoltskruen.
Antall dyr i gruppene i dette pilotprosjektet er beregnet ut ifra at det bør være tilstrekkelig for å kunne få en første inntrykk av hvordan overlevelsen er gjennom Nordsjø. Basert på erfaring fra mer enn 20 lignende prosjekter forventer vi at 50 smolt fra hver gruppe ankommer innløpet til Norsjø og hver fisk representerer da 2 % når vi beregner overlevelsen. Hvis gruppene ikke er forskjellige kan overlevelsesestimatet baseres på tilsammen 100 fisk. Dette er tilstrekkelig for å få et første inntrykk av hvordan forholdet for små vandrende fisk er i Norsjø og om overlevelsen hos oppdrettet og villaks er forskjellig. Dette pilotprosjektet skal sammen med nye prosjekter tilsammen kunne beskrive overlevelsen og vandringshastigheten langs hele vandringsruten hos laksesmolt fra områdene ovenfor Norsjø.
Hvorfor kartlegge overlevelsen i Norsjø? Basert på kunnskap fra andre vassdrag kan vi anta at passering av Norsjø og passering dammer og kraftverksturbiner kan være flaskehalser med forventet redusert overlevelse. Men, før store tiltak settes inn ved kraftverksinntak bør kartleggingen av dødeligheten starte i Norsjø som er det første vandringshinderet for vandrende smolt etter at utvandringen har startet. Hvis dødeligheten er stor her, og ikke kan reduseres til et fornuftig lavt nivå, kan miljømålet om en bestand av laks ovenfor Norsjø ikke nås uavhengig av hvilke tiltak som settes inn ved kraftverksinntakene eller noe sted nedover langs utvandringsruten. Informasjon om forventet overlevelse hos smolt som vandrer gjennom Norsjø er derfor helt avgjørende for å kunne prioritere tiltak og nå de oppsatte miljømålene.
Forventet skadevirkning på dyrene: Moderat belastende
Dyreart: 23 Laks - Atlantisk laks (Salmo salar L.)
I dette pilotprosjektet merkes tilsammen 120 laksesmolt med miniatyr radiosendere fordelt på følgende to grupper: 60 villaks og 60 oppdrettet smolt. Ved bruk av telemetri kan overlevelsen hos fisken beregnes nøyaktig og antall fisk som merkes kan derfor være vesentlig lavere enn ved bruk av andre metoder og fortsatt gi nyttig informasjon. Smolten fanges i en smoltskrue i forbindelse med et annet prosjekt som allerede er i gang i vassdraget. Oppdrettet laksesmolt fra settefiskanlegget ved Skotfoss vil være tilgjengelig hvis fangstene av utsatt smolt blir for liten i smoltskruen.
Antall dyr i gruppene i dette pilotprosjektet er beregnet ut ifra at det bør være tilstrekkelig for å kunne få en første inntrykk av hvordan overlevelsen er gjennom Nordsjø. Basert på erfaring fra mer enn 20 lignende prosjekter forventer vi at 50 smolt fra hver gruppe ankommer innløpet til Norsjø og hver fisk representerer da 2 % når vi beregner overlevelsen. Hvis gruppene ikke er forskjellige kan overlevelsesestimatet baseres på tilsammen 100 fisk. Dette er tilstrekkelig for å få et første inntrykk av hvordan forholdet for små vandrende fisk er i Norsjø og om overlevelsen hos oppdrettet og villaks er forskjellig. Dette pilotprosjektet skal sammen med nye prosjekter tilsammen kunne beskrive overlevelsen og vandringshastigheten langs hele vandringsruten hos laksesmolt fra områdene ovenfor Norsjø.