Til hovudinnhald

Geneditering av perilipiner ved injeksjon av CRISRP/Cas9 i befruktede lakseegg

Godkjenningsdato
Godkjent fra
Godkjent til
Akvakulturnæringen opplever i dag en rekke utfordringer relatert til økt håndteringsstress, noe som krever god robusthet hos laksen. Ubalanse i fettmetabolismen og fettdeponeringen som resultat av store endringer i fôrsammensetningen til laks er en faktor som kan føre til økt helserisiko og redusert robusthet i fisken.
Formålet med dette forsøket er å undersøke funksjonen til sentrale gener i laksens fettmetabolisme for å øke kunnskapen om bakenforliggende mekanismer for den ubalansen vi ser i oppdrettslaksens fettmetabolism. Økt kunnskap om gener som regulerer fettmetabolismen i laks vil kunne gi viktig informasjon om hvordan laksens diett påvirker fettdeponeringen og dermed helsen.
Vi vil slå ut aktuelle fettregulatoriske gener, såkalte perilipiner, i befruktede lakseegg basert på CRISPR/Cas9 teknologi og studere konsekvensene av et ikke-funksjonelt gen. Likende studier på laks viser en mutasjonsrate på 20-40% ved CRISPR/Cas9 teknologi. Vi vil derfor benytte ca. 500 egg per perilipin-gen, totalt 1500 lakseegg i hele forsøket.
Resultatet av en slik genredigering av perilipiner i laks er endret fettregulering. Fra studier på pattedyr vet vi at fettmetabolismen endres, regulering av fettdeponeringen forstyrres og innhold av kroppsfett reduseres. Det er ingen studier på hvordan ikke-funksjonelle perilipiner påvirker laksen, men vil bli studert i dette forsøket. Det er ikke forventet at genredigeringen fører til redusert fiskevelferd.
Dersom enkelte aspekter ved funksjonen til perilipiner kan studeres med in vitro cellekultur, vil vi benytte isolerte primære fettceller og muskelceller fra laks. Primærceller kan imidlertid ikke erstatte fiskeforsøkene fullstendig fordi vi ønsker å se hvordan perilipiner påvirker fettmetabolismen i laks og metabolismen er et samspill mellom flere organer; fettvev, lever, muskel. Vi vil sikre så mye prøvemateriale som mulig fra forsøksfisken for bruk til ulike analyser slik at vi ved dette forsøket får mest mulig kunnskap om funksjonen av perilipiner i laks.