Romlig økologi hos gråsteinbit studert ved akustisk telemetri

Gråsteinbit (Anarhichas lupus) er en potensiell nøkkelart i kystøkosystemer, for eksempel som predator på kråkeboller. Ved fravær av predasjon kan kråkebollene beite ned tareskog i store områder. Gråsteinbiten er også en verdifull målart for yrkes- og fritidsfiskere langs kysten, og har trolig blitt for hardt beskattet mange steder. Likevel vet vi lite om gråsteinbitens demografi, populasjonsutvikling og adferd i dens naturlige miljø. Dette er uheldig, siden det da blir vanskelig å utarbeide en god forvaltning. Denne studien har derfor som formål å framskaffe grunnleggende kunnskap om gråsteinbitens romlige økologi. Vi ønsker å kvantifisere adferd, habitatbruk og skjebne til 30 gråsteinbit i deres naturlige miljø ved hjelp av akustisk telemetri. Denne metoden innebærer at fisken utstyres med et lydmerke som jevnling (hvert 2-4 minutt) sender signal med informasjon om fiskens ID og hvilket dyp den befinner seg på til et nettverk av akustiske lyttestasjoner (mottakere) som utplasseres i studieområdet. Studien vil gjennomføres i en sidearm av Porsangerfjorden (Olderfjorden), Finnmark, og vil kreve et nettverk av 15 akustiske mottakere. Basert på tidligere erfaringer så kan vi ikke merke færre enn 30 fisk uten at det fører til lite robuste estimater på overlevelse og områdebruk. Dette henger sammen med at enkeltindivider av fisk ofte har svært ulik og variabel adferd. Vi forventer ingen vesentlige negative effekter på den fisken som merkes. Selv om akustisk merking innebærer et større inngrep enn enkel ID-merking så gir det langt mer presise data. Det betyr at antall merkede fisk kan reduseres betydelig. Vi vurderer det imidlertid slik at studien ikke kan erstattes av et teoretisk arbeid. Uten grunnleggende empiriske data er det vanskelig å parameterisere slike modellstudier.