Fenotypisk informasjon fra avkom fra oppdrettslaks, villlaks og hybrider mellom disse
Kvantifisering av genetisk forskjeller mellom oppdrettslaks og villaks genererer etterspurt kunnskap for å kunne forstå de potensielle konsekvensene av rømt oppdrettslaks på ville bestander. Komparative studier basert på laks med varierende grad av oppdrettsbakgrunn (fra 0% -100% oppdrettsgenom) brukes idag (f.eks FOTS 11915) for å kunne forstå langtidskonsekvensen av innkryssning av rømt laks. Denne typen krysninger kan imidlertid også brukes for å undersøke hvordan avlsarbeidet har endret kroppsproposjoner og forholdet i størrelse mellom ulike organer og det er formålet med dette studiet.
I dette forsøket inngår 1840 avkom av laks fra en villstamme (Etne), oppdrettslaks (Marine harvest/MOWI) og hybrider mellom disse. Fisken røktes under standard oppdrettsforhold i kar på land fra egg til smoltstadiet. Før overføring til merd i sjø skal fisken PIT-merkes og fettfinneklippes for DNA foreldreanalyse (inngrepene medfører moderat belastningsgrad i en begrenset periode). Etter 6 måneder i sjø avlives halvparten av fisken og ulike mål (f.eks lengde, vekt og organvekter) registreres. etter 14 mnd i sjø avlives resten av fisken og tilsvarende observasjoner gjøres. Totalt inngår laks fra 32 familier, 60 individ per familie i studien. Antall individ per familie er holdt på et minimum, basert på erfaring fra lignende forsøk tidligere gjennomført. Det er ikke mulig å gjennomføre forsøket uten bruk av levende fisk, men kunnskap fra dette og tilsvarende forsøk vil kunne brukes i utviklingen av statistiske modeller, som vil kunne redusere antall forsøksdyr på sikt.
I dette forsøket inngår 1840 avkom av laks fra en villstamme (Etne), oppdrettslaks (Marine harvest/MOWI) og hybrider mellom disse. Fisken røktes under standard oppdrettsforhold i kar på land fra egg til smoltstadiet. Før overføring til merd i sjø skal fisken PIT-merkes og fettfinneklippes for DNA foreldreanalyse (inngrepene medfører moderat belastningsgrad i en begrenset periode). Etter 6 måneder i sjø avlives halvparten av fisken og ulike mål (f.eks lengde, vekt og organvekter) registreres. etter 14 mnd i sjø avlives resten av fisken og tilsvarende observasjoner gjøres. Totalt inngår laks fra 32 familier, 60 individ per familie i studien. Antall individ per familie er holdt på et minimum, basert på erfaring fra lignende forsøk tidligere gjennomført. Det er ikke mulig å gjennomføre forsøket uten bruk av levende fisk, men kunnskap fra dette og tilsvarende forsøk vil kunne brukes i utviklingen av statistiske modeller, som vil kunne redusere antall forsøksdyr på sikt.