Evaluering av immunrespons mot naive antigener i sammenligning med immunrespons mot neoantigener

Godkjenningsdato
Godkjent fra
Godkjent til
Vaccibody AS ønsker å utvikle pasient-spesifikke terapeutiske kreft vaksiner mot tumor spesifikke antigener – kalt neoantigener – som kommer fra somatiske genmutasjoner som oppstår kun i ondartede kreftsvulster under neoplastisk transformasjon og som ikke vil være tilstede i normalt vev. Med sine prekliniske forsøk, vil Vaccibody få vitenskapelig data som skal brukes til å utarbeide søknader om å gjennomføre to nye kliniske studier i to ulike kreftindikasjoner basert på neoantigener. Med disse pasient spesifikke vaksinene vil flere kreftpasienter få mulighet for å få behandling.

Formålet med dette forsøket er å evaluere evnen ulike strategier som vårt bioinformatiske verktøy bruker for prediksjon av immunogene neoantigener til å unngå immun kryss-reaktivitet med naive antigener. Under prediksjonen av immunogene neoantigener ved hjelp av bioinformatikken, er det viktig å ta med hvor stor forskjellen er fra det naive antigenet i normalt vev til det muterte antigenet (neoantigenet) i tumorcellene. Vi ønsker jo ikke å indusere en immunrespons mot normalt vev etter vaksinering så det er veldig viktig at det bioinformatiske verktøyet kan velge ut de riktige neoantigenene som vil kun indusere en immunrespons mot tumorvev. Dette forsøket gjennomføres dermed ved å vaksinere mus med de 10 beste neoantigenene fra B16-F10, CT26, MC38, T3 og LL2 tumor cellelinje modellene valgt av 5 beste bioinformatikk strategiene. Etter 14 dager, fjernes milt og splenocytene isoleres og re-stimuleres med både naivt og mutert peptid i et ELISpot assay. Da vil vi kunne evaluere immunresponser mot både neoantigenene og eventuelle responser mot naive epitoper i normalt vev.

Forsøkene klassifiseres som lett belastende forsøk. I dette forsøket vil det bli brukt 140 mus. For å teste evnen vaksiner har til å indusere immune responser, er in vivo forsøk i mus det eneste tilgjengelig alternativet. Basert på våre erfaringer med denne type forsøk og andre publiserte studier som beskriver eksperimenter med de aktuelle dyremodellene, tilsier at det hensiktsmessig med det antallet dyr som er skissert for å observere signifikante forskjeller mellom gruppene i forsøket. DNA vaksineringsmetoden vi har valgt å benytte er de siste årene utviklet med kortere pulsmønster og gir derfor mindre smerte både under og etter vaksinering. I tillegg blir dyrene bedøvet med sevofluorane under vaksinering.