Overvåking av norske sjøfuglers overlevelse (videreføring i 2018 og 2019)
Søknaden gjelder fargeringmerking og enkel blodprøvetaking av norske sjøfugler i regi av SEAPOP-programmet for løpende overvåking av deres overlevelse. SEAPOP er den sentrale kilden til forvaltningsrelevant kunnskap om sjøfugl og deres miljø i norske kyst- og havområder. Programmet driver systematisk kartlegging og løpende overvåking av norske sjøfuglers utbredelse, antall, reproduksjon, diett, overlevelse, habitatbruk og vandringer. Denne demografisk helhetlige tilnærmingen bygger de lange dataseriene som er nøkkelen til å forklare endringene overvåkingen avdekker. Sjøfugl er dessuten gode og kostnadseffektive indikatorer som tidlig avdekker viktige endringer i det marine miljøet. Samfunnsnytten av arbeidet er derfor høy.
Fuglene merkes med en individuelt farget og kodet fotring av plast i tillegg til den vanlige fotringen av stål fra Ringmerkingssentralen ved Stavanger Museum. Totalt skal inntil 9240 individer (5460 voksne og 3780 unger) fordelt på 16 ulike arter merkes på denne måten i søknadsperioden, men erfaringsvis blir det reelle antallet lavere, jf. tidligere rapporter. For ærfugl og alkekonge, samt for alke og lomvi i en koloni på fastlandet benyttes oftest individspesifikke kombinasjoner av tre fargeringer uten inskripsjon som kode. Det innsamles en blodprøve fra de fleste fuglene for senere å kjønnsbestemme dem med en molekylær metode. Dette gjøres på alle arter unntatt voksne toppskarv og ærfugl, som kan kjønnsbestemmes på ytre karakterer.
Alle merkinger rapporteres i tråd med gjeldende forskrifter og sentralens retningslinjer for fargemerking, og koordineres løpende med den internasjonale fargemerkingsvirksomheten for de respektive artene for å unngå bruk av koder som kan forveksles. Statistisk beregning av årlig overlevelse gjøres med state-of-the-art modelleringsmetodikk for fangst-gjenfangst-data. Det finnes ikke gode alternative metoder for å overvåke overlevelse, og feltstudiene kan ikke erstattes. Kravet om reduksjon etterleves siden vi benytter det minimum antall som er nødvendig for hver art ved hver lokalitet/populasjon for å utføre overvåkningen av årlig overlevelse. Overvåking av overlevelse er designet for å løpe uavbrutt i mange år. Vi vil derfor komme tilbake med søknad om videreføring for senere år. Arbeidet har til nå skjedd helt uten komplikasjoner, men rutinene evalueres løpende for å minimalisere enhver belastning på dyrene. Bruk av fargeringer/koderinger er et godt eksempel på forbedring/refinement. Metoden er skånsom og effektiv. Fugler med slike ringer kan observeres med kikkert og teleskop, og de må ikke gjenfanges for avlesning av ringene. Belastningen på hver fugl regnes derfor som liten.
SEAPOP startet i 2005 og er et langsiktig, nasjonalt program for overvåking og kartlegging av norske sjøfugler. Programmet er primært finansiert av offentlige myndigheter (MD via Miljødirektoratet og OED via NFR), med et mindre bidrag fra oljeindustriens interesseorganisasjon Norsk olje og gass. I tillegg legger de utøvende institusjonene, primært NINA og Norsk Polarinstitutt (NP) betydelig egeninnsats i arbeidet. Programmets styringsgruppe ledes av Miljødirektoratet og har dessuten representanter fra Oljedirektoratet, Sjøfartsdirektoratet, Fiskeridirektoratet, Havforskningsinstituttet, NINA og NP.
Fuglene merkes med en individuelt farget og kodet fotring av plast i tillegg til den vanlige fotringen av stål fra Ringmerkingssentralen ved Stavanger Museum. Totalt skal inntil 9240 individer (5460 voksne og 3780 unger) fordelt på 16 ulike arter merkes på denne måten i søknadsperioden, men erfaringsvis blir det reelle antallet lavere, jf. tidligere rapporter. For ærfugl og alkekonge, samt for alke og lomvi i en koloni på fastlandet benyttes oftest individspesifikke kombinasjoner av tre fargeringer uten inskripsjon som kode. Det innsamles en blodprøve fra de fleste fuglene for senere å kjønnsbestemme dem med en molekylær metode. Dette gjøres på alle arter unntatt voksne toppskarv og ærfugl, som kan kjønnsbestemmes på ytre karakterer.
Alle merkinger rapporteres i tråd med gjeldende forskrifter og sentralens retningslinjer for fargemerking, og koordineres løpende med den internasjonale fargemerkingsvirksomheten for de respektive artene for å unngå bruk av koder som kan forveksles. Statistisk beregning av årlig overlevelse gjøres med state-of-the-art modelleringsmetodikk for fangst-gjenfangst-data. Det finnes ikke gode alternative metoder for å overvåke overlevelse, og feltstudiene kan ikke erstattes. Kravet om reduksjon etterleves siden vi benytter det minimum antall som er nødvendig for hver art ved hver lokalitet/populasjon for å utføre overvåkningen av årlig overlevelse. Overvåking av overlevelse er designet for å løpe uavbrutt i mange år. Vi vil derfor komme tilbake med søknad om videreføring for senere år. Arbeidet har til nå skjedd helt uten komplikasjoner, men rutinene evalueres løpende for å minimalisere enhver belastning på dyrene. Bruk av fargeringer/koderinger er et godt eksempel på forbedring/refinement. Metoden er skånsom og effektiv. Fugler med slike ringer kan observeres med kikkert og teleskop, og de må ikke gjenfanges for avlesning av ringene. Belastningen på hver fugl regnes derfor som liten.
SEAPOP startet i 2005 og er et langsiktig, nasjonalt program for overvåking og kartlegging av norske sjøfugler. Programmet er primært finansiert av offentlige myndigheter (MD via Miljødirektoratet og OED via NFR), med et mindre bidrag fra oljeindustriens interesseorganisasjon Norsk olje og gass. I tillegg legger de utøvende institusjonene, primært NINA og Norsk Polarinstitutt (NP) betydelig egeninnsats i arbeidet. Programmets styringsgruppe ledes av Miljødirektoratet og har dessuten representanter fra Oljedirektoratet, Sjøfartsdirektoratet, Fiskeridirektoratet, Havforskningsinstituttet, NINA og NP.