Blodprøvetaking av diverse spurvefugl, del 2

Naturhistorisk museum i Oslo har Norges største DNA-bank for viltlevende organismer. Den er spesielt velutviklet for fugler, hvor den i stor grad består av blodprøver samlet fra levende fugler. Det er generelt god dekning av norske arter i banken, spesielt når det gjelder spurvefugler, men det finnes fremdeles en del huller (målet er å ha minst 20 prøver fra hekketiden fra hver art som hekker i Norge, med god geografisk spredning). Dessuten har det åpnet seg mange nye muligheter innen DNA- og RNA-analyser som gjør at det er behov for at prøvene behandles og oppbevares på en annen måte enn tidligere. For å kunne jobbe med RNA og transkriptomer er det nødvendig at prøvene overføres til et spesielt medium (RNA-later) og fryses relativt raskt etter prøvetaking, noe vi ikke har gjort tidligere. Det er derfor behov for å få inn nye prøver også av arter som vi har nok " tradisjonelle" prøver av fra før. Parallelt med oppbygningen av DNA-banken har også museets forskere bygget opp en samling av spermieprøver, hovedsakelig fra norske og utenlandske spurvefugler, som brukes til å forske på evolusjon av spermier og spermiekonkurranse. Denne samlingen er nå blant verdens største. Spermieprøver samles inn med en ikke-invaderende metode (kloakkmassasje) og er således ikke søknadspliktig, men det er behov for å sikre en blodprøve også for alle individer som det samles spermieprøver fra, siden disse vil bli brukt til DNA-analyser parallelt med analysene av spermiene. Siden blodprøvetaking formelt regnes som dyreforsøk, søker vi herved om tillatelse til å ta blodprøver fra norske spurvefugler.