Effekt av hydrogenperoksid, kombinasjon av azametiphos og deltametrin på krepsdyr og leppefisklarver

Effektstudier av lusemidler gitt i bad, og spesielt kombinasjonen av azametiphos og deltamethrin er lite studert. Forbruket av lusemidler i Norge har gått ned, men er fremdeles høyt. Formålet med studiet er å øke kunnskapen om effekten av avlusningsmidler på tidlige livsstadier på europeisk hummer og leppefisk. Effekter på tidlige livsfaser er lite studert og vi ønsker derfor å fokusere på dette. Egg og larver av europeisk hummer og leppefisk finnes naturlig i planktonfraksjon fra mai til august, og vil dermed potensielt være eksponert i denne perioden. Disse artene er bunnlevende etter metamorfose. Den pelagiske larvefasen tar gjerne noen uker ved 18C, og lengre ved lavere temperaturer. Vi ønsker flere opplysninger av effekten av lusemidler på disse livsstadiene. Dette er en studie hvor den forventede skadevirkningen er dødelighet som endepunkt, da dette definerer metoden for LC50 (dødelig dose for 50% av dyrene) og NOEC beregninger. LC50 og NOEC verdier er den forventede vitenskapelige nytteverdien. Dyrene vil bli overvåket kontinuerlig under forsøkene. Disse data er avgjørende for å gjennomføre risikovurderinger av miljøpåvirkninger av lusemidler. Risikorapporten er en bestilling fra Nærings- og fiskeridepartementet og er utarbeidet i dialog med Fiskeridirektoratet, Mattilsynet og med innspill fra Miljø direktoratet og andre. Larver vil plasseres i 2 liters begerglass, 10 larver per beholder og eksponeres for ulike konsentrasjoner av hydrogenperoksid, azametiphos, deltamethrin og kombinasjon av azametiphos og deltamethrin i 1 time og i 24 timer, etterfulgt av en observasjonsperiode på minimum 24 timer. Observasjonsperioden kan utvides da vi har observert en forsinket effekt utover 24 timer hos f.eks. sukkertare og polychaeter. Til hver dose (inkludert kontroll) benyttes 3 replikater. Basert på dødelighet/ikke dødelighet beregnes LC50 og NOEC verdier for de ulike arter for de ulike medikamentene og hvor lang eksponeringstid som gir 50% dødelighet ved de ulike konsentrasjonene (time-to-event). Larvene vil bli gitt fôr å oppnå ønsket utviklingsstadium. I tillegg skal det gjennomføres atferdsstudier dvs fluktrespons på både hummer- og fiskelarver. For fiskelarvene gitt fôr vil det kun bli gjennomført atferdsstudier. Antall hummerlarver som totalt skal benyttes i forsøket er ca 5000 for både toksisitet og atferdsstudier, og ca 400 leppefisklarver til atferdsstudier. I det toksikologiske forsøket med fisk brukes kun nyklekte larver, dvs før exogent fôropptak har startet. Når en skal beregne LC50 og NOEC verdier er bruk av levende dyr nødvendig og mortalitet et uunngåelig faktum. Ved beregning av antall larver har vi tatt hensyn til at antallet skal være så lavt som mulig, men samtidig må resultatene være statistisk holdbare. Forsøkene vil starte med laveste eksponeringensdose og dersom for eksempel dose 4 gir 100% dødelighet vil ikke de høyere dosene bli testet.