Telomerer og reirvalg hos fugl

Prosjektet følger opp forsøk som er gjort tidligere, nemlig studier av evolusjonære aspekter ved atferd hos fugl, inkludert sosial læring, konkurranse og tilpassing til endringer i klima. Våre prosjekter ligger i forskningsfronten internasjonalt. Vi søker nå om tillatelse til (1) å ta blodprøver og spermieprøver fra inntil 70 voksne blåmeis i hvert av to år, samt å ta blodprøver fra 30 blåmeiskull (maksimalt 250 unger per år) for å studere lengde av telomerer i blod og spermier; (2) å holde inntil 10 individer i bur av blåmeis og svarthvit fluesnapper noen få dager for å studere valg av reirsted og aggresjon innen og mellom artene; (3) å omplassere egg og unger i 15 reir av kjøttmeis, for å studere frekvensen av individer som produserer et ekstra kull, og (4) å påtvinge par av blåmeis (n = 30), kjøttmeis (n = 15) og svarthvit fluesnapper ( n = 20) å bytte fuglekasse for å studere hva som bestemmer valget av nytt reirsted. Arbeidet vil foregå i skogsområder med fuglekasser i Oslo og Bærum. Vi anser at ulempene som fuglene utsettes for er små. Blodprøvene tas ved å stikke et lite hull i brachialvenen under vingen og suge opp en liten bloddråpe ved hjelp av et kapillærrør. Dette er en anerkjent metode som ikke skader fuglene. Innsamling av spermieprøver skjer ved kloakkmassasje, som også er uskadelig. Telomerer er korte repetisjoner av DNA som finnes på enden av kromosomene. Det spekuleres i om deres lengde kun er en indikator på alder, eller om de kan være direkte involvert i aldringsprosesser. I en undersøkelse av mennesker hadde eldre menn lengre telomerer i spermieceller enn i somatiske celler. Vi ønsker å studere dette hos frittlevende blåmeis ved å sammenligne telomer-lengde fra blodprøver (begge kjønn) og spermier (hanner) i forhold til alder. Dessuten vil vi studere telomerlengde i forhold til reproduksjon. Tilnærmet alle blåmeisunger i vårt området har blitt ringmerket siden 1995, slik at alder er kjent (opp til 7 år gamle). Vi vil fange fuglene i fangstnett nær hekkekassen og om nødvendig bruke en levende artsfrende i bur for å lokke eier til nettet, som vanligvis går hurtig. Vi har tidligere fått godkjent bruk av slik burfugl. Fluesnapperne ankommer så sent om våren at de har problemer med å skaffe seg en reirplas i konkurranse med meisene. Denne balansen mellom artene har blitt nå blitt endret gjennom global oppvarming. Vi vil studere responsen til hekkende kjøttmeis når en fluesnapper plasseres i et bur i nærheten, og om at kjøttmeisene oftere har to regulære ungekull om våren dersom klimaet blir mildere slik at de får en lenger hekkesesong. Dette vil vi gjøre ved å fremskynde klekking av eggene av første kull og lage kullet noe mindre slik at foreldrene har mer tid og energi til å hekke på nytt. Fremskyndet hekking vil foretas vha. omplassering av egg og unger mellom kjøttmeisreir. Til slutt vil vi studere om meiser og fluesnappere tar hensyn til "abstrakte", hvit-malte symboler på kassene ved valg av reirsted.