Kartlegging av vandring og overlevelse hos laksefisk i Hardangerfjordsystemet

Prosjekt som har som formål å kartlegge og modellere anadrome laksefisk fra tre vassdrag (Granvin, Oselva og Eidfjordvassdraget) i Hardangerfjorden sitt vandringsmønster i både ferskvann og saltvann gjennom tre år. Gjennom etablering av slik kunnskap ønsker prosjektet å koble individenes plassering i tid og rom med ulike dødelighetfaktorer som blant annet lakselus som finnes i fiskenes leve- og vandringsområder. Prosjektet bruker akustisk telemetri som metode. Dette er en godt etablert metode for slike vandringsstudier som har moderat belastning på smolt (pga relativt stort merke) og liten belastning på større individer. Fordelen med metoden er stor datafangst per individ, noe som reduserer behov for merking av store antall individer, samt at metoden lar seg bruke i både ferskvann og saltvann - som er en nødvendighet når man arbeider med anadrome fisk. Alle blenkjemerker og halvparten av smoltmerkene vil ha dybdesensor slik at prosjektet vil kunne koble fiskens vandringer mot dybdeprofiler av både salinitetes- og temperaturdata. Dette er viktige miljøvariabler som påvirker blant annet sannsynlighet for lusepåslag. Grunnet økende bruk av samme merketeknologi de siste ti åra veit vi at både laksen og sjøaurens vandringsmønster kan varierer betydelig mellom fjordsystem. I og med at vandringsdata finnes fra svært få fjordsystem har det vist seg vanskelig å lage gode modeller for blant annet risiko for lusepåslag under laksesmoltens utvandring i de ulike fjordsystemene. Både den samfunnsmessige og dyrevelferdsmessige verdien av etablering av utvandringsmodeller som skal utformes fra prosjektet er derfor svært stor ved at eventuell behandling mot lakselus i oppdrettsanlegg i smoltens utvandringsrute kan treffe bedre tidsmessig og begrense behandlingstid slik at både fisk i merdene belastes mindre og villfisken opplever lavere smittepress. Det nylig innførte trafikklyssystemet for vurdering av lakseluspåvirkning fra oppdrettsanlegg på villsmolt (med konsekvenser for vurdring av produksjonsvolum innen produksjonsområdet) etterspør også denne typen kunnskap. Basert på overlevelsesestimater fra tilsvarende studier i andre vestlandsfjorder skal prosjektet merke 330 laksesmolt og 270 auresmolt samt 40 umodne (blenkjer) av aure likt fordelt mellom de tre vassdraga hvert år (2018, 2019 og 2020). I alt 150 lyttebøyer plasseres i både tverrtransekter utover i utvandringsruta og i vassdraget, samt i trianguelringsformasjoner i særskilt interessante områder som i elvemunnings- og grunnområder. Erstatningsalternativer til telemetri er ikke vurdert i søknaden da det nettopp er atferd i de naturlige forholdene som skal kartlegges i studien. En rekke tiltak er iverksatt for å redusere antall dyr til et minimum. Både rigid statistisk behandling (power simuleringer i R), ny teknologi (triangulering og dybdemerker miniatyriserte for å passe laksesmolt) og godt innarbeidet og dokumentert merkemetodikk tas i bruk. Merkeprotokollen har i tidligere studier vist at stressresponsen er over innen 24-48 timer (basert på fysiologiske variabler). Aktiv ventilering med kontinuerlig vedlikeholdsdose med bedøvelse benyttes under implantering. Minimal håndtering og god praksis for hygiene og sterilisering benyttes. Overlevelse etter kirurgi fram til vandring er høy. Ved bruk av akustisk telemetri vil et relativt lite antall individer belastes og mye data per individ sikrer informasjonen som søkes og således vurderes reduksjonskravet ved dyreforsøk møtt gjennom denne studien.