Kreft-relevant vekstregulering og autofagi i rotteleverceller
FORMÅL
Primære rottehepatocyttkulturer representerer en unik modell for å studere vekstregulering, celleskade og kreftutvikling. Vårt laboratorium har tidligere anvendt metoden i en årrekke, men avsluttet dette av økonomiske grunner. I et samarbeid med Per Seglen, professor emeritus, trenger vi nå å ta opp igjen disse studiene. Nyetableringen vil bety at cellene vil bli anvendt i flere prosjekter, både i vårt laboratorium og for samarbeidspartnere. Cellekulturmodellen vil være svært viktig for våre studier av onkogenet HER2, og for å avdekke mekanismer for autofagi/lysosomal proteinnedbrytning. Professor Per Seglen var blant de første som påviste sammenhengen mellom autofagi, proteinnedbryting og kreft, og har i en årrekke vært verdensledende på dette forskningsfeltet.Disse samhørende prosjektene søker å klargjøre hvordan levercellers regulering av cellevekt og autofagi endres i tidlig kreftutvikling, dvs i den prosessen som fører til de første celleforandringene som gir kreft. Formålet med undersøkelsene er å klargjøre mekanismene for tidlig kreftutvikling; både for å finne forebyggende tiltak, påvise nye tidligmarkører, samt for å identifisere nye målmolekyler for kreftbehandling.
FORVENTET SKADEVIRKNING PÅ DYRENE
I disse forsøkene er vi avhengige av å bruke primære rottelevercellekulturer, da dette er den eneste etablerte modellen for slike studier i normale (ikke kreftomdannete) celler. Cellene prepareres fra rottelever ved at leveren perfunderes og taes ut av rotter i anestesi, hvoretter dyrene avlives. Ut over innstikket for å sette anestesi skal således forsøkene ikke medføre smerte for dyrene (terminale forsøk).
FORVENTET VITENSKAPELIG ELLER SAMFUNNSMESSIG NYTTEVERDI
Endret regulering av proliferasjon og autofagi er nødvendige betingelser for kreftutvikling, og muliggjør at enkeltceller som har erhvervet kretffremmende mutasjoner ekspanderer til større svulster på bekostning av det normale vev. Prosjektene tar sikte på å identifisere basale mekanismer i vekstfaktorsignalisering, cellecyklusgjjennomgang og celleoverlevelse ved autofagi. Regulering av proliferasjon og autofagi synes å konvergere i mTORC1-komplekset, og er sentrale mekanismer for kreftutvikling.
ANTALL DYR OG DYREART
Det søkes om anvendelse av 240 Wistar han-rotter fordelt med 60 dyr pr år i 4 år. Dyrene blir anestesert, leveren blir perfundert og ekstirpert, hvorpå dyrene tomtappes i anestesi. Således er det den initiale injeksjon med anesteticum som medfører lett stress/smerte. Belastningen for dyrene er derfor minimal. Cellene brukes i mange prosjekter, hvilket betydelig innskrenker behovet for rotter. Vi tar sikte på omlag 25 celleisoleringer per halvår. Erfaring tilsier at vi sporadisk vil ha behov for reservedyr, slik at vi anslår behovet til 60 dyr per år
HVORDAN KRAVENE TIL 3R SKAL ETTERLEVES
Vi arbeider kontinuerlig med «Replacement, Reduction, Refinement» ved der det er mulig å legge forsøkene over på forsøk i etablerte cellelinjer. Videre anvendes celler fra hvert forsøksdyr i flere prosjekter, slik at færrest mulig dyr anvendes. Ut over prosjektene til de to søkere (Huitfeldt, Seglen) vil overskuddsceller bli anvendt av flere andre forskningsgrupper.
Primære rottehepatocyttkulturer representerer en unik modell for å studere vekstregulering, celleskade og kreftutvikling. Vårt laboratorium har tidligere anvendt metoden i en årrekke, men avsluttet dette av økonomiske grunner. I et samarbeid med Per Seglen, professor emeritus, trenger vi nå å ta opp igjen disse studiene. Nyetableringen vil bety at cellene vil bli anvendt i flere prosjekter, både i vårt laboratorium og for samarbeidspartnere. Cellekulturmodellen vil være svært viktig for våre studier av onkogenet HER2, og for å avdekke mekanismer for autofagi/lysosomal proteinnedbrytning. Professor Per Seglen var blant de første som påviste sammenhengen mellom autofagi, proteinnedbryting og kreft, og har i en årrekke vært verdensledende på dette forskningsfeltet.Disse samhørende prosjektene søker å klargjøre hvordan levercellers regulering av cellevekt og autofagi endres i tidlig kreftutvikling, dvs i den prosessen som fører til de første celleforandringene som gir kreft. Formålet med undersøkelsene er å klargjøre mekanismene for tidlig kreftutvikling; både for å finne forebyggende tiltak, påvise nye tidligmarkører, samt for å identifisere nye målmolekyler for kreftbehandling.
FORVENTET SKADEVIRKNING PÅ DYRENE
I disse forsøkene er vi avhengige av å bruke primære rottelevercellekulturer, da dette er den eneste etablerte modellen for slike studier i normale (ikke kreftomdannete) celler. Cellene prepareres fra rottelever ved at leveren perfunderes og taes ut av rotter i anestesi, hvoretter dyrene avlives. Ut over innstikket for å sette anestesi skal således forsøkene ikke medføre smerte for dyrene (terminale forsøk).
FORVENTET VITENSKAPELIG ELLER SAMFUNNSMESSIG NYTTEVERDI
Endret regulering av proliferasjon og autofagi er nødvendige betingelser for kreftutvikling, og muliggjør at enkeltceller som har erhvervet kretffremmende mutasjoner ekspanderer til større svulster på bekostning av det normale vev. Prosjektene tar sikte på å identifisere basale mekanismer i vekstfaktorsignalisering, cellecyklusgjjennomgang og celleoverlevelse ved autofagi. Regulering av proliferasjon og autofagi synes å konvergere i mTORC1-komplekset, og er sentrale mekanismer for kreftutvikling.
ANTALL DYR OG DYREART
Det søkes om anvendelse av 240 Wistar han-rotter fordelt med 60 dyr pr år i 4 år. Dyrene blir anestesert, leveren blir perfundert og ekstirpert, hvorpå dyrene tomtappes i anestesi. Således er det den initiale injeksjon med anesteticum som medfører lett stress/smerte. Belastningen for dyrene er derfor minimal. Cellene brukes i mange prosjekter, hvilket betydelig innskrenker behovet for rotter. Vi tar sikte på omlag 25 celleisoleringer per halvår. Erfaring tilsier at vi sporadisk vil ha behov for reservedyr, slik at vi anslår behovet til 60 dyr per år
HVORDAN KRAVENE TIL 3R SKAL ETTERLEVES
Vi arbeider kontinuerlig med «Replacement, Reduction, Refinement» ved der det er mulig å legge forsøkene over på forsøk i etablerte cellelinjer. Videre anvendes celler fra hvert forsøksdyr i flere prosjekter, slik at færrest mulig dyr anvendes. Ut over prosjektene til de to søkere (Huitfeldt, Seglen) vil overskuddsceller bli anvendt av flere andre forskningsgrupper.