Virkninger av temperaturen under fosterutviklingen på livshistorietrekk hos partielt vandrende ørret (copy)
Framtidig temperatur antas å endre seg mest om vinteren i henhold til de aller fleste klimascenarier slik som de som framlegges av FNs klimapanel. Vår forskning har vist at endret temperatur under fosterutviklingen kan føre til fenotypisk plastiske forandringer i livshistorietrekk og somatisk vekst hos laks. Vi vil her videreføre undersøklesene på fenotypisk plastiske forandringer i somatisk vekst, personlighet, vandringstrang og utvikling av tidlig kjønnsmodning, som følge av temperaturen fostrene opplever under utviklingen inne i egget. Forsøkene bruker ørret som art siden dette er en partielt vandrende art der slike forskning er av fundamental betydning for miljøforvaltningen. Vi skal undersøke endringer i: (i) somatisk vekst og lagret reserveenergi hos ungfisken. (ii) respirasjonsrate og dominant versus underlegen atferd hos ungene, (iii) tendens til vandring vesus tidlig kjønnsmodning, og (iv) epigenetiske avtrykk i forhold til spesielle gener.
Vekstforsøkene gjennomføres i oppdrettstanker. med 10 fisker i hver gruppe som vi fargemerker med tatoveringskombinasjoner med Alcian blå etter bedøvelse med isvann. I vandringsstudien vil fiskene bli merket med PIT-merker etter bedøvelse med benzoak før utsetting i Imsa og gjenfangst i fella ved utløpet. Ved undersøkelse av energitetthet og genetikk blir fisken avlivet før prøvetaking. Vi venter at dyrene blir lite påvirket av merkingen, og avlivingen skjer med en overdose bezocain.
Organismer endre seg evolusjonært og gjennom fenotypisk plastisitet. Ved raske miljøendringer, slik som den pågående klimaendringen, er det ventet at fenotypiske endringer vil være viktigst. Tidligere anså man fenotypisk plastisitet som en innen-generasjonsrespons, men etter hvert har det vist seg at slike endringer påvirkes både av tidligere og pågående miljøforandringer, og nedarvede karaktertrekk hos organismene. Det er genetisk variasjon hos bestander for evnen til å uttrykke fenotypisk plastisitet, og tidligere endringer kan lagres som en epigenetisk effekt og komme til uttrykk senere i livet ved at gener blir aktivert eller slått av på grunn av påvirkning fra omgivelsene. Epigenetiske effekter inkluderer miljø-stimulerte påvirkninger tidlig i livet med mulige nedarvete komponenter. Vi vil her undersøke betydningen av viktige karaktertrekk hos ørret, og om mulig avdekke om disse har sammenheng med spesielle epigenetiske avtrykk. Betydningen av temperaturen under fosterutviklingen er lite studert, og det er ingen kunnskap om hvorfor veksten eventuelt endres senere i livet og om dette påvirker basis- og aktivitetsmetabolisme og personlighet hos fisken.
Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråds Klimaprogram. Det skal gi kunnskap om mulige endringer hos ørretbestander som følge av den pågående klimaendringen og artens evne til å tilpasse seg et endret temperaturregime.
Spørsmålsstillingen, metodene og forskningsdesign bygger på erfaring vi har fra slike forsøk fra 1990-tallet til nå. I forsøket vil vi tilsammen bruke ca. 3000 ørret, og antallet er valgt utfra tidligere erfaring med antall fisk i hvert kar for at fisken skal opptre normalt og antall replikater som skal brukes. Vi kan for eksempel ikke bruke mindre enn 10 individer pr. kar for å observere fiskenes maksimalvekst. Ved færre vokser de dårligere på grunn av nedsatt appetitt. Forskningen forutsetter bruk av levende dyr.
Vekstforsøkene gjennomføres i oppdrettstanker. med 10 fisker i hver gruppe som vi fargemerker med tatoveringskombinasjoner med Alcian blå etter bedøvelse med isvann. I vandringsstudien vil fiskene bli merket med PIT-merker etter bedøvelse med benzoak før utsetting i Imsa og gjenfangst i fella ved utløpet. Ved undersøkelse av energitetthet og genetikk blir fisken avlivet før prøvetaking. Vi venter at dyrene blir lite påvirket av merkingen, og avlivingen skjer med en overdose bezocain.
Organismer endre seg evolusjonært og gjennom fenotypisk plastisitet. Ved raske miljøendringer, slik som den pågående klimaendringen, er det ventet at fenotypiske endringer vil være viktigst. Tidligere anså man fenotypisk plastisitet som en innen-generasjonsrespons, men etter hvert har det vist seg at slike endringer påvirkes både av tidligere og pågående miljøforandringer, og nedarvede karaktertrekk hos organismene. Det er genetisk variasjon hos bestander for evnen til å uttrykke fenotypisk plastisitet, og tidligere endringer kan lagres som en epigenetisk effekt og komme til uttrykk senere i livet ved at gener blir aktivert eller slått av på grunn av påvirkning fra omgivelsene. Epigenetiske effekter inkluderer miljø-stimulerte påvirkninger tidlig i livet med mulige nedarvete komponenter. Vi vil her undersøke betydningen av viktige karaktertrekk hos ørret, og om mulig avdekke om disse har sammenheng med spesielle epigenetiske avtrykk. Betydningen av temperaturen under fosterutviklingen er lite studert, og det er ingen kunnskap om hvorfor veksten eventuelt endres senere i livet og om dette påvirker basis- og aktivitetsmetabolisme og personlighet hos fisken.
Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråds Klimaprogram. Det skal gi kunnskap om mulige endringer hos ørretbestander som følge av den pågående klimaendringen og artens evne til å tilpasse seg et endret temperaturregime.
Spørsmålsstillingen, metodene og forskningsdesign bygger på erfaring vi har fra slike forsøk fra 1990-tallet til nå. I forsøket vil vi tilsammen bruke ca. 3000 ørret, og antallet er valgt utfra tidligere erfaring med antall fisk i hvert kar for at fisken skal opptre normalt og antall replikater som skal brukes. Vi kan for eksempel ikke bruke mindre enn 10 individer pr. kar for å observere fiskenes maksimalvekst. Ved færre vokser de dårligere på grunn av nedsatt appetitt. Forskningen forutsetter bruk av levende dyr.