Oksygenforbruk og svømmekapasitet hos fisk
Oksygenbehovet hos fisk påvirkes av en rekke ulike parametre som fiskeart, størrelse, alder, aktivitet, temperatur, vannkvalitet, helse og stress. Det er viktig å ha en grundig forståelse av dette for optimalisering av fiskens velferd og dermed også produksjonen i større industriell skala som akvakultur. Oksygenet bringes til fisken gjennom vannet, og er ofte en kritisk faktor ved beregninger av fiskemengder, fisketetthet og vannutskiftningsrater i oppdrettsanlegg. For lavt oksygeninnhold i vannet kan føre til akutt fiskedød, eller redusert tilvekst, redusert immunforsvar og dårlig helse.
Intermittent respirometri er en velkjent metode for å måle oksygenopptak og dermed oksygenbehov hos dyr. For fisk er det utviklet svømmekammer og stasjonære respirasjonskammer, der man kan måle oksygenopptaket hos fisken ved ulike svømmehastigheter og vannkvaliteter. Metoden er skånsom med fisken, og ansees som kun lett belastende. Metoden kan benyttes på alle arter, størrelser og ved ulike vannkvaliteter som temperatur og resirkuleringsgrad. Det er viktig å rapportere reelle oksygenbehov for kommersielle arter, slik at dimnsjonering av vannintak og karstørrelser kan optimaliseres. Flere arter har vært gjennom et avlsprogram, og vil ha endret metabolisme i forhold til tidligere publiserte behovsberegningerfor.
For å undersøke oksygenforbruk, opptakskapasitet og svømmekapasitet hos fisk ved ulike temperaturer og produksjonsstadier aktuelle for kommersiell akvakultur, søkes det om å få benytte inntil 324 individer av hver av artene laks, rognkjeks, steinbit, tilapia og kveite. Dette er arter som er tilgjengelig ved gjeldende forsøksvirksomhet.
Forsøkene vil gå over flere år, og bidra til informasjonsoverføring direkte til biologi og akvakuturstudenter. Der det er mulig vil fisk fra eksisterende forsøk bli benyttet videre, slik at man sikrer gjenbruk av forsøksmaterial og reduksjon i antall forsøksdyr.
Intermittent respirometri er en velkjent metode for å måle oksygenopptak og dermed oksygenbehov hos dyr. For fisk er det utviklet svømmekammer og stasjonære respirasjonskammer, der man kan måle oksygenopptaket hos fisken ved ulike svømmehastigheter og vannkvaliteter. Metoden er skånsom med fisken, og ansees som kun lett belastende. Metoden kan benyttes på alle arter, størrelser og ved ulike vannkvaliteter som temperatur og resirkuleringsgrad. Det er viktig å rapportere reelle oksygenbehov for kommersielle arter, slik at dimnsjonering av vannintak og karstørrelser kan optimaliseres. Flere arter har vært gjennom et avlsprogram, og vil ha endret metabolisme i forhold til tidligere publiserte behovsberegningerfor.
For å undersøke oksygenforbruk, opptakskapasitet og svømmekapasitet hos fisk ved ulike temperaturer og produksjonsstadier aktuelle for kommersiell akvakultur, søkes det om å få benytte inntil 324 individer av hver av artene laks, rognkjeks, steinbit, tilapia og kveite. Dette er arter som er tilgjengelig ved gjeldende forsøksvirksomhet.
Forsøkene vil gå over flere år, og bidra til informasjonsoverføring direkte til biologi og akvakuturstudenter. Der det er mulig vil fisk fra eksisterende forsøk bli benyttet videre, slik at man sikrer gjenbruk av forsøksmaterial og reduksjon i antall forsøksdyr.