Lakseatferd ift ny sensorteknologi

Forsøkets formål er å teste om atferd hos laks holdt i semi-kommersiell skala kan tilpasses ny sensorteknologi som bygger på å via laksen sitt behov for å fylle svømmeblæren i overflaten lede fisken gjennom et sensorkammer hvor maskinsyn muliggjør individgjenkjenning basert på fiskens prikkmønster og en egen "journal" for hvert individ, og størrelse, antall lus og flere sykdomstegn blir registrert gjennom hele livsløpet i sjøen. Metoden muliggjør individuell registrering og behandling, i motsetning til dagens gruppebaserte registreringer og gjennomføring av tiltak. Pilotforsøk i mindre skala (12×12 m merd, 2000 individer) ble gjennomført i 2017 (FOTS-søknad 11182). . Oppsettet ble under pilotforsøkene justert og forbedret, og de aller fleste individene vandret opp og fylte luft og vokste normalt. Hovedformålet med oppfølgingsforsøket som det nå søkes om er å teste systemet i en større skala som er mer likt kommersielt oppdrett. Forsøket vil bli kjørt med 18000 smolt i en 20×20 m merd. Antallet er valgt for å gi relevante resultat i forhold til fremtidig bruk i kommersielle merder. Merden vil ha påsydd nottak med et forkammer som har mindre åpninger ut til sidene. Når fisken har passert sideåpningene og fylt svømmeblæren befinner den seg i et innsnevret volum over nottaket men kan fritt svømme ned igjen til hovedstimen via den samme åpningen. 200 fisk merkes med PIT og Floy (for visuell gjenkjenning ved uttak). PIT-antenner plassert rundt sideåpningene på forkammeret vil registrere de individer som vandrer gjennom kammeret, og fisken sitt vandringsmønster kan følges. Fiskevelferd vil kontinuerlig overvåkes med undervannskameraer samt daglig dødfiskrapportering og med ”SWIM index” ved sluttuttak.. Det skal dokumenteres hvordan atferden til naiv laks endres over tid og hvordan den påvirkes av fôring, vanntemperatur og dagslys. Gitt at fisken klarer å fylle svømmeblæren forventes ingen negativ påvirkning på fisken. Hvis fisken ikke klarer det vil den få gradvis redusert oppdrift og atferdskontroll, men en forutsetning for at teknologien skal fungere er at fisken frivillig svømmer opp til overflaten og deretter ned til hovedmerden igjen, og det vil fortløpende gjøres nødvendige justeringer i oppsettet for at fisken skal svømme gjennom. Hvis fisken likevel ikke har begynt å fylle svømmeblæren etter 4 uker vil merden heves til overflaten i et døgn for å sikre fylling før den igjen blir senket. Merking med PIT- og Floy-merker vil bli gjort på bedøvet fisk minst en uke før sjøutsett, og har erfaringsmessig lite eller ingen negative effekter på fisken. For å etterleve 3R så langt som mulig er antallet individer begrenset (Reduction) til 18000, noe som vil gi en relativt lav tetthet (ca 0.3 kg/m3 når fisken er 100 g) men en stor nok gruppe til at vi antar at det vil gjenspeile kommersielle betingelser (Relevance). Videre er antallet fisk som vil bli PIT-merket begrenset til 200 (1.1% av populasjonen), da det antas at dette vil gi et representativt bilde av hele gruppen. Forbedring (Refinement) vil bli tatt hensyn til ved oppsettet justeres for å underlette vandring dersom svømmeblærefylling ikke skjer i nødvendig grad. Erstatning (Replacement) for bruk av forsøksdyr finnes ikke.

Forsøket er klassifisert som moderat belastende. Mattilsynet har bedt om informasjon for etterevaluering pga. usikkerhet omkring metodenes innvirkning på velferden.

Hovedformålet ble delvis oppnådd ved at forsøket viste at det er vanskelig å få laks til å passere en liten åpning, men at en utvidelse av åpningen ga betydelig bedre effekt på utvandring opp mot overflaten. Forsøket ga svar på begrensninger for laksen sin evne til å tilpasse seg et system hvor de må passere et lite volum, hvor sensorteknologi kan plasseres, for å fylle svømmeblæren. Individer har høy terskel for å forlate gruppen å svømme ut på egen hånd, men stor nok åpning gjør det mulig for en gruppe å svømme ut sammen. PIT-antenne som skulle registrere ID på passerende fisk var for liten og kunne ikke brukes. Velferd kunne likevel evalueres via undervannskamera og gjennom uttak og velferdsscoring av individer. Det ble ikke funnet bevis for at velferden var dårligere i dette forsøket enn i åpne merder, og dødeligheten var lav (0,3% for hele testperioden).
Vi antar at den faktiske belastningen var lett for de aller fleste av de 10.000 individene. Denne antakelsen er basert på lav dødelighet, evaluering av scoring på fisk tatt ut og måling av svømmehastighet. 30 fisk (0.3%) døde i løpet av forsøket, og disse kan antas å ha hatt en større belastingsgrad.
Det ble gjort flere tiltak for å underlette for fisken å passere ut. Den eneste med reell effekt var utviding av åpningene. Overvåking av velferd fungerte tilfredsstillende. Med overflatetilgang med <4 ukers mellomrom fant vi ikke noen velferdsproblemer for fisken.