Antistoffproduksjon
Formålet med dette forsøket er å produsere svært spesifikke polyklonale antistoffer fra høns. Antistoffene er en nøkkelingrediens i flere ”In vitro diagnostic" (IVD) produkter, og distribueres av kundene våre i hele verden. Etter tilbakemelding fra kunder som har testet ut antistoffer produsert under pilotforsøket av 07.06.2017, er det nå et ønske om å kunne produsere disse antistoffer i produksjonsskala. Antistoffene viser høyere affinitet og aviditet som kreves av dagens diagnostiske systemer, for å klare å detektere svært lave konsentrasjoner av analytter i blod/urin. Dette krever antistoffer som er mer sensitive enn de vi har klart å produsere til nå. Antistoffene kan da brukes til å detektere sykdommer i tidlig fase av sykdom. Pilotforsøket har vist at ved å benytte Freunds Complete Adjuvans gjennom hele vaksineringsprosessen, har det blitt produsert mye mer spesifikke antistoffer per egg/høne. Antistoffer produsert i pilotforsøket viser seg å være bedre til tidlig og robust deteksjon av ulike sykdomstilstander hos mennesker, og vil dermed kunne være med på å redde liv, for eks. i deteksjon av hjertesykdom.
Videre har en av målsetningene til pilotforsøket vært å kartlegge om endret vaksinasjonsregime vil gi økt antistoffutbytte pr. høne. Det har vist seg at utbytte har økt med 4% pr. høne. Det vil si at vi i 2018 vil kunne produsere tilsvarende volum som i 2016, men med 40 færre høner.
For å øke sikkerheten for hønenes dyrevelferd har det blitt gjennomført vanlige observasjoner av dyrenes fysiske helse og adferd gjennom forsøket. Observasjon av vanlige produksjons dyr og eksisterende antistoffproduksjon, er brukt som kontrollgruppe. Konklusjonen er at det foreløpig ikke er grunnlag for å si at forsøket har hatt noen form for negativ effekt på dyrehelsen til hønene. Dødeligheten for produksjonsdyr og forsøksdyr av begge typer ligger på 1% +/- 0,1% (til referanse er gjennomsnittelig dødelighet på produksjonshøner i Norge +/- 5%).
Det vil ikke benyttes flere dyr per år enn høyst nødvendig, hvor mange som benyttes er
avhengig av kundens behov. Hønene vaksineres først 4 ganger med to ukers mellomrom, deretter en gang i mnd. ut sin levetid. Hønene vaksineres intramuskulært i brystmuskulaturen, hvilket kan gi skader i muskulaturen. For å redusere dette så passer en på å vaksiner annen hver gang i de to brystmusklene. Utenom dette er det ingen kjente skader sammenlignet med vanlige produksjonshøner benyttet til eggproduksjon. I tillegg holdes hønene i egne bur som er godkjent av Mattilsynet. Disse er større enn de som benyttes til produksjonsdyr.
Vi ønsker å årlig benytte en ramme på inntil 1000 høner (Gallus Gallus domesticus) av rasen Hvit Lohman per år og over to år til denne produksjonen. Til sammenligning vil en trenge 37 000 kaniner for å kunne produsere like mye spesifikke antistoffer som 1000 høner gir per år.
Videre har en av målsetningene til pilotforsøket vært å kartlegge om endret vaksinasjonsregime vil gi økt antistoffutbytte pr. høne. Det har vist seg at utbytte har økt med 4% pr. høne. Det vil si at vi i 2018 vil kunne produsere tilsvarende volum som i 2016, men med 40 færre høner.
For å øke sikkerheten for hønenes dyrevelferd har det blitt gjennomført vanlige observasjoner av dyrenes fysiske helse og adferd gjennom forsøket. Observasjon av vanlige produksjons dyr og eksisterende antistoffproduksjon, er brukt som kontrollgruppe. Konklusjonen er at det foreløpig ikke er grunnlag for å si at forsøket har hatt noen form for negativ effekt på dyrehelsen til hønene. Dødeligheten for produksjonsdyr og forsøksdyr av begge typer ligger på 1% +/- 0,1% (til referanse er gjennomsnittelig dødelighet på produksjonshøner i Norge +/- 5%).
Det vil ikke benyttes flere dyr per år enn høyst nødvendig, hvor mange som benyttes er
avhengig av kundens behov. Hønene vaksineres først 4 ganger med to ukers mellomrom, deretter en gang i mnd. ut sin levetid. Hønene vaksineres intramuskulært i brystmuskulaturen, hvilket kan gi skader i muskulaturen. For å redusere dette så passer en på å vaksiner annen hver gang i de to brystmusklene. Utenom dette er det ingen kjente skader sammenlignet med vanlige produksjonshøner benyttet til eggproduksjon. I tillegg holdes hønene i egne bur som er godkjent av Mattilsynet. Disse er større enn de som benyttes til produksjonsdyr.
Vi ønsker å årlig benytte en ramme på inntil 1000 høner (Gallus Gallus domesticus) av rasen Hvit Lohman per år og over to år til denne produksjonen. Til sammenligning vil en trenge 37 000 kaniner for å kunne produsere like mye spesifikke antistoffer som 1000 høner gir per år.