Novel diagnostic and therapeutic perspectives on hypertrophic cardiomyopathy
I. Formål: å utvikle nye diagnostiske metoder for å oppdage hypertrofisk kardiomyopati (HCM) på et tidlig stadium av sykdommen, og undersøke om trening kan motvrike progresjon av sykdom hos disponerte individer. Til dette formålet anvendes genetisk modfiserte mus med en mutasjon som disponerer for HCM hos mus og mennesker.
II. Forventet skadevirkning: Mutasjonen fører til spontan utvikling av HCM hos mus. Dette medfører sent i livet til utvikling av hjertesvikt. I prosjektet vil musene gjennomføre frivillig løping i løpehjul. Løpehjulene har systemer for å registrere når musene løper, samt hvor mye, og for å regulere motstanden og dermed hvor tungt det er å bevege hjulene. Løpehjul regnes som en miljøberikelse hos mus. Når musene har tilgang til løpehjulene vil de oppstalles med en skillevegg (som tillater sosialisering gjennom små åpninger) for å direkte sammenligne mengden (fart, distanse, varighet) løping det enkelte dyret gjennomgår med effekten på hjertet og eventuel forhindring av sykdomsforløp. Videre vil subgrupper av mus utsettes for et mindre kirurgisk inngrep for å implantere en radiosender under i underhuden på ryggen. Dette gir et lokalt sår, men for øvrig få skadevirkninger. Øvrige planlagte undersøkelser har ikke skadelige virkninger på dyrene.
III. Prosjektet kan lede til at HCM kan oppdages på et tidlig tidspunkt og skilles fra andre lignende tilstander, og at pasienter med HCM kan få bedre råd om fysisk aktivitet.
IV. Totalt er det planlagt å bruke 1198 mus i prosjektet.
V. Mus som har genmutasjoner man også finner hos pasienter med HCM gir unik informasjon og kan ikke helt erstattes. Vi begrenser antall mus som brukes gjennom god metodeopplæring av prosjektdeltakere, planlegging av forsøk slik at musene kan brukes i forskjellige prosjekter når det er mulig og at mest mulig informasjon hentes ut av hvert dyr. Vi forbedrer stadig metodene gjennom pilotforsøk og ved at de som behersker metodene best lærer opp andre som er involvert i prosjektet.
II. Forventet skadevirkning: Mutasjonen fører til spontan utvikling av HCM hos mus. Dette medfører sent i livet til utvikling av hjertesvikt. I prosjektet vil musene gjennomføre frivillig løping i løpehjul. Løpehjulene har systemer for å registrere når musene løper, samt hvor mye, og for å regulere motstanden og dermed hvor tungt det er å bevege hjulene. Løpehjul regnes som en miljøberikelse hos mus. Når musene har tilgang til løpehjulene vil de oppstalles med en skillevegg (som tillater sosialisering gjennom små åpninger) for å direkte sammenligne mengden (fart, distanse, varighet) løping det enkelte dyret gjennomgår med effekten på hjertet og eventuel forhindring av sykdomsforløp. Videre vil subgrupper av mus utsettes for et mindre kirurgisk inngrep for å implantere en radiosender under i underhuden på ryggen. Dette gir et lokalt sår, men for øvrig få skadevirkninger. Øvrige planlagte undersøkelser har ikke skadelige virkninger på dyrene.
III. Prosjektet kan lede til at HCM kan oppdages på et tidlig tidspunkt og skilles fra andre lignende tilstander, og at pasienter med HCM kan få bedre råd om fysisk aktivitet.
IV. Totalt er det planlagt å bruke 1198 mus i prosjektet.
V. Mus som har genmutasjoner man også finner hos pasienter med HCM gir unik informasjon og kan ikke helt erstattes. Vi begrenser antall mus som brukes gjennom god metodeopplæring av prosjektdeltakere, planlegging av forsøk slik at musene kan brukes i forskjellige prosjekter når det er mulig og at mest mulig informasjon hentes ut av hvert dyr. Vi forbedrer stadig metodene gjennom pilotforsøk og ved at de som behersker metodene best lærer opp andre som er involvert i prosjektet.