Utvikling av ikke-invasive metoder for sykdomsovervåkning hos laks
Atlantisk laks blir i all hovedsak oppdrettet i åpne merder i sjø, hvor de er utsatt for et kontinuerlig smittepress. Tradisjonelle metoder for sykdomsovervåkning baserer seg på prøvetaking av et utvalg fisk og screening etter spesifikke agens. Dette prosjektet har som mål å utvikle pålitelige, ikke-invasive metoder for å påvise virus i felt, uten å bruke fisk. En slik metode vil kunne redusere forbruket av fisk i forbindelse med overvåkning, samtidig som hyppig vannprøvetaking vil gi oss ytterligere informasjon og virusutskillelse fra ILA- og PD-syk laks.
Det søkes om 2 forsøk. I forsøk 1 smittes laks med salmonid alfavirus (PD-virus) og i forsøk 2 smittes laks med infeksiøst lakseanemi virus (ILA-virus). Det benyttes 2 doser i begge forsøkene, og 2 kar per dose, i tillegg til et kontrollkar med usmittet fisk per forsøk. Det forventes at fisken utvikler PD (forsøk 1) og ILA (forsøk 2). I forsøk 2 er det forventet dødelighet hos fiskene. I forsøk 1 benyttes 375 atlantisk laks, og i forsøk 2 benyttes 300 atlantisk laks. Totalt blir det benyttet 675 atlantisk laks på 50-100 gram. For å begrense antallet fisk i forsøket benytter vi observasjonskar for begge dosene i begge forsøkene.
Det søkes om 2 forsøk. I forsøk 1 smittes laks med salmonid alfavirus (PD-virus) og i forsøk 2 smittes laks med infeksiøst lakseanemi virus (ILA-virus). Det benyttes 2 doser i begge forsøkene, og 2 kar per dose, i tillegg til et kontrollkar med usmittet fisk per forsøk. Det forventes at fisken utvikler PD (forsøk 1) og ILA (forsøk 2). I forsøk 2 er det forventet dødelighet hos fiskene. I forsøk 1 benyttes 375 atlantisk laks, og i forsøk 2 benyttes 300 atlantisk laks. Totalt blir det benyttet 675 atlantisk laks på 50-100 gram. For å begrense antallet fisk i forsøket benytter vi observasjonskar for begge dosene i begge forsøkene.