Utvikling av ny metode for å redusere uønsket leveropptak av legemidler
For å redusere bivirkningene av nye høymolekylære legemidler er det viktig at de målrettes og utøver den terapeutiske effekten bare på utvalgte målceller og ikke tas opp i friske celler/organer. Men det har vist seg i mange kliniske studier at dette er en utfordring pga uønsket opptak i leveren.
Denne søknaden omfatter et forskningsprosjekt der formålet er å utvikle et produkt som kan redusere uønsket leveropptak av legemidler. Et slik produkt vil bety at pasienter får et bedre behandlingsregime med mye lavere doser av det terapeutisk legemiddelet. Det fører til færre bivirkninger og lavere behandlingskostnader.
I prosjektet skal et kompleks bestående av et gen-regulerende molekyl (oligonukleotid) koblet til et sukkermolekyl, injiseres i halevenen på anesteserte mus. Opptaket av komplekset forventes å skje i leveren i løpet av kort tid og musene avlives med nakkestrekk etter 30 minutter. Det blir ingen skadevirkninger på musene før de avlives. Deretter isoleres levercellene og leveropptaket av komplekset undersøkes.
Siden det er viktig at komplekset målrettes til spesielle celler i leveren, må komplekset testes på intakte organismer med frisk lever. Mus kan brukes som modell siden leveropptaket av molekyler fra blod i mus er likt leveropptaket i menneske. Det finnes i dag in vitro systemer for å teste leverfunksjoner, f.eks ”In vitro Human Liver Models”og "LiverChip". Disse systemene er foreløpig ikke i stand til å erstatte vår type in vivo studier fordi disse modellsystemene er bygd opp av de store levercellene og ikke den celletypen vi skal analysere.
I komplementære studier, ønsker vi også å utføre in vitro forsøk med rendyrkede leverceller fra ubehandlede dyr. Dyrene avlives med nakkestrekk før celleisolasjonen starter. Cellelinjer kan ikke erstatte ferske leverceller fordi mange spesifikke levercelle egenskaper vil forsvinne helt når cellene tas ut av organismen og modifiseres til ubegrenset deling. Derimot vil egenskapene være tilstede noen dager i kulturskåler etter cellene er isolert. De egenskapene vi skal studere kan bare studeres i nyisolerte celler.
I startfasen av prosjektet vi gjøre eksperimenter på ett dyr om gangen og utføre analyser fortløpende for å fininnstille metodene. På den måten unngår vi at flere dyr en nødvendig avlives før vi får undersøkt om komplekset blir tatt opp av den spesifikke celletype og om det har effekt. Tas komplekset opp av den spesifikke celletypen og har effekt, repeteres forsøkene for å få statistisk valide resultater.
Alle forsøkene utføres som terminalforsøk og dyrene slipper unødig stress og smerte.
Vi har utført liknende studier tidligere og erfaringsmessig vet vi derfor hvor mange paralleller som er nødvendig for å få valide vitenskapelige data slik at vi ikke vil bruke flere dyr enn nødvendig.
For å utføre disse studiene forventer vi å bruke 40 dyr.
Denne søknaden omfatter et forskningsprosjekt der formålet er å utvikle et produkt som kan redusere uønsket leveropptak av legemidler. Et slik produkt vil bety at pasienter får et bedre behandlingsregime med mye lavere doser av det terapeutisk legemiddelet. Det fører til færre bivirkninger og lavere behandlingskostnader.
I prosjektet skal et kompleks bestående av et gen-regulerende molekyl (oligonukleotid) koblet til et sukkermolekyl, injiseres i halevenen på anesteserte mus. Opptaket av komplekset forventes å skje i leveren i løpet av kort tid og musene avlives med nakkestrekk etter 30 minutter. Det blir ingen skadevirkninger på musene før de avlives. Deretter isoleres levercellene og leveropptaket av komplekset undersøkes.
Siden det er viktig at komplekset målrettes til spesielle celler i leveren, må komplekset testes på intakte organismer med frisk lever. Mus kan brukes som modell siden leveropptaket av molekyler fra blod i mus er likt leveropptaket i menneske. Det finnes i dag in vitro systemer for å teste leverfunksjoner, f.eks ”In vitro Human Liver Models”og "LiverChip". Disse systemene er foreløpig ikke i stand til å erstatte vår type in vivo studier fordi disse modellsystemene er bygd opp av de store levercellene og ikke den celletypen vi skal analysere.
I komplementære studier, ønsker vi også å utføre in vitro forsøk med rendyrkede leverceller fra ubehandlede dyr. Dyrene avlives med nakkestrekk før celleisolasjonen starter. Cellelinjer kan ikke erstatte ferske leverceller fordi mange spesifikke levercelle egenskaper vil forsvinne helt når cellene tas ut av organismen og modifiseres til ubegrenset deling. Derimot vil egenskapene være tilstede noen dager i kulturskåler etter cellene er isolert. De egenskapene vi skal studere kan bare studeres i nyisolerte celler.
I startfasen av prosjektet vi gjøre eksperimenter på ett dyr om gangen og utføre analyser fortløpende for å fininnstille metodene. På den måten unngår vi at flere dyr en nødvendig avlives før vi får undersøkt om komplekset blir tatt opp av den spesifikke celletype og om det har effekt. Tas komplekset opp av den spesifikke celletypen og har effekt, repeteres forsøkene for å få statistisk valide resultater.
Alle forsøkene utføres som terminalforsøk og dyrene slipper unødig stress og smerte.
Vi har utført liknende studier tidligere og erfaringsmessig vet vi derfor hvor mange paralleller som er nødvendig for å få valide vitenskapelige data slik at vi ikke vil bruke flere dyr enn nødvendig.
For å utføre disse studiene forventer vi å bruke 40 dyr.