Jagged1 inhibering som ny terapi for synstruende koroidal neovaskularisering
Neovaskularisering i øyet er assosiert med dårlig syn og blindhet hos millioner av mennesker på verdensbasis.
Dannelse av unormale blodkar utgjør en betydelig komponent i flere øyesykdommer inkludert alders-relatert
makuladegenerasjon, proliferativ diabetesretinopati, retinale veneokklusjoner og retinopati hos premature.
Intravitreale injeksjoner med substanser som blokkerer VEGF har vist seg effektiv for ovennevnte tilstander.
VEGF produseres av mange celler i øyet som respons på hypoksi og har flere funksjoner.
Det er imidlertid mange non-respondere og suboptimale respondere. Selv om koroidal neovaskularisering antyder
en rent vaskulær lesjon er det definert som en invasjon av endoteliale og inflammatoriske celler hvor både
angiogenese og inflammasjon er involvert. Mange andre molekyler karakteristiske for inflammasjonsprosessen
fungerer også som neovaskulære aktivatorer. Ikke overraskende er kombinasjonsbehandling av anti-VEGF og
kortikosteroider effektivt hos pasienter som ikke responderer på anti-VEGF alene. Kortikosteroider er godkjent i
behandlingen av makulaødem sekundært til veneokklusjoner, og reduserer neovaskularisering ved proliferativ
diabetesretinopati og lekkasje ved diabetisk makulaødem. Dessverre må intraokulære steroider brukes med forsiktighet pga.
akselerert katarakt utvikling og økning av det intraokulære trykket. Fremtidige strategier for bedre og
individualisert behandling vil involvere kombinasjon av spesifikke anti-angiogene og anti-inflammatoriske
terapeutiske agens eller nye medikamenter som angriper felles molekylære mekanismer ved angiogenese og
inflammasjon.
Med modellen laser-indusert koroidal neovaskularisering i mus (se tidligere godkjente FOTS søknader #8620 og #9129 for detaljer) ønsker vi nå å validere den terapeutiske effekten av monoklonale antistoffer mot Notch liganden Jagged1, som monoterapi og i kombinasjon med anti-VEGF. Tidligere forsøk har vist lovende resultater. Primært endepunkt er graden av neovaskularisering kvantitativt bedømt etter fluorescence mikroskopi av flatmontert, immunfarget koroidea. Sekundære endepunkter er å forstå mekanismene på cellulært og molekylært nivå bak den observerte reduksjonen i neovaskularisering. Dette skal vi gjøre ved immunfarging mot ulike proteiner involvert i angiogenese, for eksempel VEGFR1-3, NICD1-3, NG2 og a-SMA.
Den potensielle samfunnsmessige nytteverdien av disse forsøkene er stor ettersom resultatene kan føre til ny behandling for pasienter med neovaskulære øyesykdommer.
Forsøket klassifiseres til lett belastende. Det forventes ingen vesentlig svekkelse av dyrenes velvære eller allmenntilstand. Det er ikke smertereseptorer i retina eller koroidea og det forventes derfor ikke at dyrene vil oppleve smerte. Det mest belastende for musene i dette forsøket er sannsynligvis stress rundt administrering av anestesi.
Søknaden omfatter 140 mus (mus musculus).
Kravene til 3R (replacement, reduction og refinement) er etterlevd ved å lete etter alternative modeller som ikke benytter levende dyr, redusere antall dyr til et minimum samt minimalisere smerte, lidelse og ubehag. Det finnes dessverre ingen alternativer til in vivo okulær neovaskularisering for å undersøke effekten av anti-angiogene substanser i øyet. Antall dyr beregnet er basert på egen erfaring fra tidligere forsøk, litteraturen og anbefalinger fra samarbeidspartnere utenlands som også bruker denne modellen. Dyrenes velvære og allmenntilstand optimaliseres ved god anestesi, i tillegg bruk av lokalbedøvende dråper på hornhinnen, drypping med kunstig tårevæske samt bruk av svært tynne nåler til injeksjoner.
Dannelse av unormale blodkar utgjør en betydelig komponent i flere øyesykdommer inkludert alders-relatert
makuladegenerasjon, proliferativ diabetesretinopati, retinale veneokklusjoner og retinopati hos premature.
Intravitreale injeksjoner med substanser som blokkerer VEGF har vist seg effektiv for ovennevnte tilstander.
VEGF produseres av mange celler i øyet som respons på hypoksi og har flere funksjoner.
Det er imidlertid mange non-respondere og suboptimale respondere. Selv om koroidal neovaskularisering antyder
en rent vaskulær lesjon er det definert som en invasjon av endoteliale og inflammatoriske celler hvor både
angiogenese og inflammasjon er involvert. Mange andre molekyler karakteristiske for inflammasjonsprosessen
fungerer også som neovaskulære aktivatorer. Ikke overraskende er kombinasjonsbehandling av anti-VEGF og
kortikosteroider effektivt hos pasienter som ikke responderer på anti-VEGF alene. Kortikosteroider er godkjent i
behandlingen av makulaødem sekundært til veneokklusjoner, og reduserer neovaskularisering ved proliferativ
diabetesretinopati og lekkasje ved diabetisk makulaødem. Dessverre må intraokulære steroider brukes med forsiktighet pga.
akselerert katarakt utvikling og økning av det intraokulære trykket. Fremtidige strategier for bedre og
individualisert behandling vil involvere kombinasjon av spesifikke anti-angiogene og anti-inflammatoriske
terapeutiske agens eller nye medikamenter som angriper felles molekylære mekanismer ved angiogenese og
inflammasjon.
Med modellen laser-indusert koroidal neovaskularisering i mus (se tidligere godkjente FOTS søknader #8620 og #9129 for detaljer) ønsker vi nå å validere den terapeutiske effekten av monoklonale antistoffer mot Notch liganden Jagged1, som monoterapi og i kombinasjon med anti-VEGF. Tidligere forsøk har vist lovende resultater. Primært endepunkt er graden av neovaskularisering kvantitativt bedømt etter fluorescence mikroskopi av flatmontert, immunfarget koroidea. Sekundære endepunkter er å forstå mekanismene på cellulært og molekylært nivå bak den observerte reduksjonen i neovaskularisering. Dette skal vi gjøre ved immunfarging mot ulike proteiner involvert i angiogenese, for eksempel VEGFR1-3, NICD1-3, NG2 og a-SMA.
Den potensielle samfunnsmessige nytteverdien av disse forsøkene er stor ettersom resultatene kan føre til ny behandling for pasienter med neovaskulære øyesykdommer.
Forsøket klassifiseres til lett belastende. Det forventes ingen vesentlig svekkelse av dyrenes velvære eller allmenntilstand. Det er ikke smertereseptorer i retina eller koroidea og det forventes derfor ikke at dyrene vil oppleve smerte. Det mest belastende for musene i dette forsøket er sannsynligvis stress rundt administrering av anestesi.
Søknaden omfatter 140 mus (mus musculus).
Kravene til 3R (replacement, reduction og refinement) er etterlevd ved å lete etter alternative modeller som ikke benytter levende dyr, redusere antall dyr til et minimum samt minimalisere smerte, lidelse og ubehag. Det finnes dessverre ingen alternativer til in vivo okulær neovaskularisering for å undersøke effekten av anti-angiogene substanser i øyet. Antall dyr beregnet er basert på egen erfaring fra tidligere forsøk, litteraturen og anbefalinger fra samarbeidspartnere utenlands som også bruker denne modellen. Dyrenes velvære og allmenntilstand optimaliseres ved god anestesi, i tillegg bruk av lokalbedøvende dråper på hornhinnen, drypping med kunstig tårevæske samt bruk av svært tynne nåler til injeksjoner.