Utvandring og tilbakevandring av laks og ørret i elver på Vestlandet
Kunnskap om utvandringstidspunkt og overlevelse i sjø for laks (Salmo salar) og sjøørret (Salmo trutta) er begrenset. Økt kunnskapsnivå om disse faktorene er avgjørende for å få bedre oversikt over oppdrettsnæringens påvirkning på overlevelse av vill laksefisk i sjø, samt øke effektiviteten av tiltak i oppdrettsnæringen.
Formålet med forsøket er å kartlegge sjøoverlevelsen til laks og sjøørret fra fire elver i ulike deler av Hardangerfjorden. De utvalgte lokalitetene er Granvinselva, Uskedalselva, Mundheimselva og Oselva.
Forsøket forventes å gi data på utvandringstidspunkt for utvandrende smolt, tilbakevandringstidspunkt og sjøoverlevelse til smolt fra de ulike elvene og vandring av postsmolt og voksen fisk til andre elver i regionen. Virkning av vandringsdistanse og lusenivå i fjorden på sjøoverlevelen til laks og sjøørret vil også bli koblet til genetisk analyse av hvert enkelt individ for å kunne vurdere om genetiske forskjeller også kan påvirke resultatet.
Fisken fanges i elva med elektrofisekapparat. Deretter blir den bedøvet med Tricaine Pharmaq før innsetting av PIT-merke og fettfinneklipping. Fisken holdes i kar med gjennomstrømning for kontroll av oppvåkning etter behandling. Deretter tilbakeføres fisken til elva nær lokaliteten der den ble fanget. Eventuell skadet fisk avlives med overdose Tricaine Pharmaq og slag i hodet. Fiskens vandring ut og inn i elven registreres v.h.a. PIT lesesløyfer. Behandlingen av fisken er vurdert å være lett belastende.
Sjøoverlevelse av laks og ørret er nå antatt å være ca. 2-5% i Hardangerfjordsystemet. For å oppnå et tilstrekkelig antall registrerte tilbakevendte fisk, bør det merkes 1500 laks og 1500 ørret i hver elv.
Formålet med forsøket er å kartlegge sjøoverlevelsen til laks og sjøørret fra fire elver i ulike deler av Hardangerfjorden. De utvalgte lokalitetene er Granvinselva, Uskedalselva, Mundheimselva og Oselva.
Forsøket forventes å gi data på utvandringstidspunkt for utvandrende smolt, tilbakevandringstidspunkt og sjøoverlevelse til smolt fra de ulike elvene og vandring av postsmolt og voksen fisk til andre elver i regionen. Virkning av vandringsdistanse og lusenivå i fjorden på sjøoverlevelen til laks og sjøørret vil også bli koblet til genetisk analyse av hvert enkelt individ for å kunne vurdere om genetiske forskjeller også kan påvirke resultatet.
Fisken fanges i elva med elektrofisekapparat. Deretter blir den bedøvet med Tricaine Pharmaq før innsetting av PIT-merke og fettfinneklipping. Fisken holdes i kar med gjennomstrømning for kontroll av oppvåkning etter behandling. Deretter tilbakeføres fisken til elva nær lokaliteten der den ble fanget. Eventuell skadet fisk avlives med overdose Tricaine Pharmaq og slag i hodet. Fiskens vandring ut og inn i elven registreres v.h.a. PIT lesesløyfer. Behandlingen av fisken er vurdert å være lett belastende.
Sjøoverlevelse av laks og ørret er nå antatt å være ca. 2-5% i Hardangerfjordsystemet. For å oppnå et tilstrekkelig antall registrerte tilbakevendte fisk, bør det merkes 1500 laks og 1500 ørret i hver elv.