Whaletrack - merking av kysthval utenfor Nord-Norge

Dette prosjektet bygger videre på tidligere søknad (weShare, søkt FOTS ID 8165) og kan i så måte regnes som en delvis videreføring av dette. Formålet er å kartlegge fødeatferd og vandringsadferd til knølhval og spekkhuggere, og i mindre utstrekning finnhval og spermhval i fjord- og kystområder langs norskekysten og tilhørende havområder. Vi ønsker å merke inntil 15 individer av spekkhuggere og/eller knølhval med satellittsendere, samt ta inntil 35 biopsiprøver av ulike individer (inkl de merkede dyrene) per år. Merking av finnhval og spermhval vil kun gjøres dersom vi får finansiering til dette. Vi vil da merke totalt 10 individer over to år (søkes 2018), samt biopsiprøver av de samme individene. Merking av finn- og spermhval vil være et forprosjekt for en eventuell utvidelse til et større prosjekt, og antall dyr vil være tilstrekkelig for å kunne besvare problemstillingene våre i forprosjektet. Om vinteren vil vi i aktuelle nordnorske fjorder undersøke hvordan innsigene av sild brukes av knølhval, spekkhuggere og finnhval, og den mulige effekten på fiskebestanden, samt den rollen sild og hval eventuelt kan spille for lokale fiskerier, oppdrettsanlegg og turistnæringa. I tillegg vil enkelte merker også gi informasjon om langtidsvandringer utenfor disse områdene. (Dersom silda slutter å komme til områdene rundt Troms, vil vi forflytte aktiviteten vår til områder hvor sild og hvalene oppholder seg). Vi vil benytte dataloggere og satellittsendere som festes på hval ved bruk av en håndholdt stang eller et luftdrevet spesialutviklet gevær. Instrumentene settes fast ved hjelp av sugekopper, små ankerfester, eller en kombinasjon av disse etter standard og anerkjente metoder. Loggere festet med sugekopper vil sitte i <2 døgn, og blir gjenfunnet ved hjelp av VHF-sender, mens satellittsenderene vil kunne sitte inntil ca 100 døgn før de faller av. Vi vil benytte forskjellige type loggere, som måler dybde, horisontal bevegelse, 3D-accelerasjon, film og lyd. Data vil brukes til å kartlegge hvalenes atferd og utbredelse i forhold til detaljerte målinger av fiskebestanden ved hjelp av hydroakustiske metoder. Satellittsenderne vil gi oss et større bilde av hvalenes bevegelse, ved at vi får posisjoner via satellitt over en lengre periode. Biopsiprøver vil tas av både merkede og umerkede dyr, og vil gi os informasjon om slektskap/bestand, næringsvalg tilbake i tid og belastning av miljøgifter. Alle metodene som benyttes er standardiserte og internasjonalt anerkjente metoder. Tidligere forsøk vi har vist at merkingen har liten eller ingen effekt på adferd til dyrene. Vi vil i tiden etter merkingen forsøke å følge dyrene fysisk så langt og lenge det lar seg gjøre (vha et peileinstrument; goniometer), og både ta bilder og studere adferd til de merkede dyrene for å vurdere hvordan merket sitter. Vi vil også gjennom våre merkedatabaser og eventuell gjenobservasjon i årene etter kunne bruke dette til å vurdere langtidseffekten av merkingen (tilsvarende Robbin et al. 2017, SC/65a/SH05). Vi har allerede god erfaring med dette fra tidligere forsøk.