Echofeeding: Ekkolodd-teknologi for effektiv fôring og velferdsovervåkning i lakseoppdrett
Fôrspill utgjør per i dag en enorm kostnad i lakseoppdrett, hvor utvikling av ny teknologi med økende fiskemengder ytterligere skjerper kravene til kontroll av bla. fôring. Vekstpotensialet til oppdrettslaks bør ideelt sett utnyttes uten fôrspill (overfôring), som praktisk sett innebærer å fôre fisken etter appetitt. Appetittbasert fôring utføres i dag ved tidkrevende visuelle observasjoner av fôringsaktivitet og spillfôr, og beslutninger tas ut fra oppdretters subjektive vurdering. I dette prosjektet vil vi utvikle ECHOFEEDING, en teknologi basert på grunnleggende kunnskap om atferd hos oppdrettslaks, for objektiv fôringskontroll av post-smolt i et hvert oppdrettssystem: Et ekkolodd måler biomasse i et definert fôringsområde, og tilknyttet software integrert i fôringsanlegget stanser fôring ved kritisk biomasse/appetitt-nivå. Praktisk sett vil oppdretteren programmere tidspunkter for fôringsstart og antall måltid, og fiskens fôringsaktivitet bestemme når hvert måltid avsluttes. Metoden kan ansees som en robot kalibrert av oppdretter gjennom å definere kritisk biomassenivå for avslutting av fôring. Den har fordelen av objektiv og presis biomasseestimering i fôringsområdet, samt at den ikke er avhengig av daglig visuell input. Metoden baserer seg på intensiv fôring, som har flere fordeler: Laks som fôres intensivt spiser seg hurtig mett og er i større grad "fri" til å posisjonere seg i merdvolumet sammenlignet med tradisjonell "skvett-fôring" som holder fisken på grunt vann over lengre tidsrom. Dette vil bidra til, for fisken, kortere opphold i lusebefengte vannlag nær overflaten. Forskningsbehovene innebærer: 1) at nivå av fôringsintensitet og ekkolodd-overvåkningsvolumet (under fôrsprederen) gir et ufeilbarlig "signal" for beslutning, og 2) at ECHOFEEDING er robust for endringer i fiskestørrelse (vekst) og fiskens vertikalposisjonering gitt miljøvariasjoner. Vi vil også undersøke ECHOFEEDING (appetitt) som velferdsindikator og ved bruk av undervannsfôring.
Innledende tester viser at laksen "sømløst" klarer overgangen fra konvensjonell til de krav som settes ved Echofeeding; den sultes ikke. I kommende og her søkte forsøk kan i midlertidig mild sulting forekomme som drivkraft for å lære fisken å respondere på undervannsfôring hvor vi ønsker å gradvis senke utfôringspunktet til under stimens svømmedyp; det er naturlig at laksens fôrinntak i perioder (dager) blir redusert da læringen til nytt fôringsdyp vil være delvis sultdrevet. I denne sammenheng er det også en risiko for at svekket fisk ikke vil respondere på dyp fôring. For å undersøke hvor ofte laks generelt sett responderer på fôring (hvor ofte spiser laksen?), som særlig kan belyses ved undervannsfôring, ønsker vi å individuelt tagge 10 fisk med akustiske dybdetagger.
Innledende tester viser at laksen "sømløst" klarer overgangen fra konvensjonell til de krav som settes ved Echofeeding; den sultes ikke. I kommende og her søkte forsøk kan i midlertidig mild sulting forekomme som drivkraft for å lære fisken å respondere på undervannsfôring hvor vi ønsker å gradvis senke utfôringspunktet til under stimens svømmedyp; det er naturlig at laksens fôrinntak i perioder (dager) blir redusert da læringen til nytt fôringsdyp vil være delvis sultdrevet. I denne sammenheng er det også en risiko for at svekket fisk ikke vil respondere på dyp fôring. For å undersøke hvor ofte laks generelt sett responderer på fôring (hvor ofte spiser laksen?), som særlig kan belyses ved undervannsfôring, ønsker vi å individuelt tagge 10 fisk med akustiske dybdetagger.