Models of rheumatoid arthritis
Kroniske betennelsesykdommer som leddgikt, psoriasis og ulcerøs kolitt er alvorlige lidelser som medfører høyt sykefravær og dårlig livskvalitet. Dagens behandlingsmetoder baserer seg på bruk av kortison og antistoffer mot betennelsesmediatorer som for eksempel TNF, og begrenses av alvorlige bivirkninger og/eller at behandlingen ikke er effektiv hos alle pasienter. Det er derfor behov for å utvikle enda bedre legemidler.
Formålet med dette prosjektet er å undersøke effekten av antistoffer mot nye legemiddelmål i to forskjellige modeller for leddgikt (CIA og CAIA). Musene utvikler leddbetennelse i én eller flere poter. Dyrene overvåkes nøye med tanke på vekttap og for sterk betennelsesutvikling. Det brukes objektive kriterier for enten å starte smertestillende behandling eller om nødvendig avslutte eksperimentet.
Den vitenskapelige nytten av prosjektet er god: Vi har allerede samlet data som gir ny molekylær kunnskap om betennelsesmekanismer, og det samfunnsmessige potensialet kan illustreres ved at prosjektet mottar innovasjonsstøtte fra Norges forskningsråd (Biotek 2021 Optimalisering).
Vi planlegger å bruke 840 mus i disse forsøkene, i den ene modellen skal det brukes DBA/1 mus og i den andre BALB/c.
Kravene om erstatning, reduksjon og forbedring etterleves ved at vi prioriterer bruk av CAIA modellen som krever færre mus i hver gruppe og reduserer tiden i forsøk per mus. Lovende kandidater testes deretter videre i CIA modellen, som for tiden anses som gullstandard i industrien. Daglig overvåking av dyrene gir oss mulighet til å fange opp leddbetennelse og dermed starte behandlingen raskere. Denne tilnærmingen gir bedre og mer robuste resultater. Bruk av gassanestesi gir videre raskere oppvåkning og mindre varmetap. Smertelindring gir færre mus som når humant endepunkt og dermed bedre overlevelse, det samme gjelder oppbløting av foret.
Formålet med dette prosjektet er å undersøke effekten av antistoffer mot nye legemiddelmål i to forskjellige modeller for leddgikt (CIA og CAIA). Musene utvikler leddbetennelse i én eller flere poter. Dyrene overvåkes nøye med tanke på vekttap og for sterk betennelsesutvikling. Det brukes objektive kriterier for enten å starte smertestillende behandling eller om nødvendig avslutte eksperimentet.
Den vitenskapelige nytten av prosjektet er god: Vi har allerede samlet data som gir ny molekylær kunnskap om betennelsesmekanismer, og det samfunnsmessige potensialet kan illustreres ved at prosjektet mottar innovasjonsstøtte fra Norges forskningsråd (Biotek 2021 Optimalisering).
Vi planlegger å bruke 840 mus i disse forsøkene, i den ene modellen skal det brukes DBA/1 mus og i den andre BALB/c.
Kravene om erstatning, reduksjon og forbedring etterleves ved at vi prioriterer bruk av CAIA modellen som krever færre mus i hver gruppe og reduserer tiden i forsøk per mus. Lovende kandidater testes deretter videre i CIA modellen, som for tiden anses som gullstandard i industrien. Daglig overvåking av dyrene gir oss mulighet til å fange opp leddbetennelse og dermed starte behandlingen raskere. Denne tilnærmingen gir bedre og mer robuste resultater. Bruk av gassanestesi gir videre raskere oppvåkning og mindre varmetap. Smertelindring gir færre mus som når humant endepunkt og dermed bedre overlevelse, det samme gjelder oppbløting av foret.