Effekter av hydrogenperoksid på egg- og embryo-utvikling hos dypvannsreke (Pandalus borealis)
Prosjektets formål er å fremskaffe kunnskap om miljøeffekter ved bruk av lusemidler i oppdrett. Det legges stadig mer vekt på effekter av kjemikalier som brukes mot lakselus i oppdrettsnæringen. Hydrogenperoksid (H2O2) vurderes som det mest miljøvennlige alternativet blant kjemikaliene som brukes til lusebekjempelse. Fra 2013 til 2014 ble bruken av H2O2 firedoblet til mer enn 31 000 tonn. Samtidig er det blitt fremmet påstander om at stoffet har negative effekter på omkringliggende miljø. Av spesiell bekymring er effekter på andre krepsdyr som f.eks. dypvannsreken (Pandalus borealis) som er en viktig art i økosystemet og den viktigste kommersielle skalldyrarten i Norge. Dypvannsreke lever like over bunnen på dyp mellom 50 og 600 m. Den foretar periodiske vandringer med døgnvise migrasjoner opp i frie vannmasser (beiteatferd) og årvisst til grunnere områder (gytevandringer). Dypvannsreke gyter i perioden juni til november avhengig av temperatur. Hos de store rekene ser vi seint på sommeren/høsten rogn som synes som en grønnlig klump i rekas ”hode” (skjold). Paringen foregår ved at den lille hannreka fester en spermpakke under forkroppen til hunnen. Ved gytingen overføres hoderogna gjennom to eggledere og festes til bakkroppen (utrogn) samtidig som at eggene befruktes av spermier fra sædpakken. Etter gyting bærer hunnene eggene festet til bakkroppens svømmeføtter (pleopoder) til klekking neste vår (mars-mai). Dersom hunnreker eller egg/embryo utsettes for eksterne påvirkningsfaktorer, som f.eks. hydrogenperoksid, kan det føre til forstyrrelser i reproduksjonsutviklingen. Dette kan enten skje ved at prosessen med egg utvikling stanser på et relativt tidlig stadium (under utvikling av hoderogn) fordi hunnreken prioriterer å bruke energi til å motvirke eventuelle konsekvenser av eksponeringen, eller ved at de befruktede eggene påvirkes direkte (i perioden med utrogn).
Resultater fra konsentrasjonsmodelleringer etter bruk av H2O2 i merd har vist at konsentrasjonen av hydrogenperoksid fortynnes raskt etter utslipp (Refseth et al. 2016). Hvor raskt fortynningen skjer avhenger imidlertid av lokale vær- og strømforhold og hydrogenperoksid kan også synke til bunns når vannsøylen er godt blandet, noe som er vanligere i vinterhalvåret i perioden da dypvannsreka bærer utrogn. Refseth et al. (2016) har videre vist at avlusning med bruk av hydrogenperoksid ved gitte forhold kan føre til at dypvannsreke eksponeres til konsentrasjoner som kan føre til økt dødelighet. Det kan derfor ikke utelukkes at eksponering til lavere konsentrasjoner kan føre til ikke-dødelige effekter som på lang sikt kan ha negative konsekvenser for rekebestanden, og en alvorlig effekt kan være forstyrrelser av reproduksjon. I følge fiskere har hunnreker i områder med oppdrettsaktivitet blitt observert uten rogn på et tidspunkt av året der de normalt skal ha rogn og det har blitt fremsatt påstander om at dette skyldes eksponering for hydrogenperoksid i forbindelse med avlusning på oppdrettsanlegg. Dette er imidlertid påstander som ikke har blitt vitenskapelig dokumentert. I dette prosjektet ønsker vi derfor å undersøke om eksponering til ikke-dødelige konsentrasjoner av hydrogenperoksid kan påvirke egg/embryo-utviklingen hos dypvannsreker. Prosjektet vil fremskaffe viktig kunnskap som kan inngå i forskningsbaserte risikovurderinger, vurderinger av risikoreduserende tiltak, konfliktreduksjon mellom fiskeri- og oppdrettsnæringen samt bedre kunnskapsgrunnlag for forvaltning av havbruksnæringa.
Resultater fra konsentrasjonsmodelleringer etter bruk av H2O2 i merd har vist at konsentrasjonen av hydrogenperoksid fortynnes raskt etter utslipp (Refseth et al. 2016). Hvor raskt fortynningen skjer avhenger imidlertid av lokale vær- og strømforhold og hydrogenperoksid kan også synke til bunns når vannsøylen er godt blandet, noe som er vanligere i vinterhalvåret i perioden da dypvannsreka bærer utrogn. Refseth et al. (2016) har videre vist at avlusning med bruk av hydrogenperoksid ved gitte forhold kan føre til at dypvannsreke eksponeres til konsentrasjoner som kan føre til økt dødelighet. Det kan derfor ikke utelukkes at eksponering til lavere konsentrasjoner kan føre til ikke-dødelige effekter som på lang sikt kan ha negative konsekvenser for rekebestanden, og en alvorlig effekt kan være forstyrrelser av reproduksjon. I følge fiskere har hunnreker i områder med oppdrettsaktivitet blitt observert uten rogn på et tidspunkt av året der de normalt skal ha rogn og det har blitt fremsatt påstander om at dette skyldes eksponering for hydrogenperoksid i forbindelse med avlusning på oppdrettsanlegg. Dette er imidlertid påstander som ikke har blitt vitenskapelig dokumentert. I dette prosjektet ønsker vi derfor å undersøke om eksponering til ikke-dødelige konsentrasjoner av hydrogenperoksid kan påvirke egg/embryo-utviklingen hos dypvannsreker. Prosjektet vil fremskaffe viktig kunnskap som kan inngå i forskningsbaserte risikovurderinger, vurderinger av risikoreduserende tiltak, konfliktreduksjon mellom fiskeri- og oppdrettsnæringen samt bedre kunnskapsgrunnlag for forvaltning av havbruksnæringa.