Sauebeiting i militære øvingsfelt: Dyras beitevalg ved forurensa jordsmonn
Prosjekttittel: ”Preferences of ungulates grazing on heavy metal contaminated soil”
I Norge oppholder mange tamme og ville beitedyr seg i militære øvingsområder i store deler av beitesesongen. Det er behov for mer kunnskap om hvor stor risikoen for forgiftning av dyr er i slike øvingsområder. Vi har tidligere studert hvordan sau reagerer på beitegrøde som er forurenset med rester av ulike typer eksplosiver; nå vil vi se på om sau prefererer eller unngår å beite der jordsmonnet er forurenset med bly og kobber.
Forsøket er designet slik at forsøksdyrene ikke vil få redusert velferd på grunn av forurensningsstoffene, de vil ikke ta opp skadelige stoffer i store nok mengder til å få helseplager. Belastningen for dyra vil være minimal, og i form av noe ekstra håndtering, hovedsaklig henting fra beite og lokking til forsøksfeltet. Feltet er et inngjerda område med reint og forurensa gras (halvparten av hver, dyra velger fritt) , og fri tilgang på drikkevann.
Resultatene fra forsøket vil brukes i risikovurderinger i forhold til beiting i militære øvingsområder / skytefelt. Det vil være viktig å finne ut om sau oppsøker forurensa arealer for å beite, eller om de aktivt unngår slike steder. Forurensing med tungmetall vil ofte være fordelt i 'hotspots' (f.eks. skytebaner) og vi må vite hvordan dyra reagerer for å vurdere aktuelle tiltak.
Forsøksdyra var opprinnelig planlagt slakta i januar 2017, men ble beholdt for å kunne brukes i dette forsøket. Vi vil bruke 10 sauer, voksne dyr fordi de vil være roligere og mindre fryktsomme enn lam; dette er en fordel både for velferden og fordi dyra vil trenge kortere tids tilvenning til forsøksfeltet. Alle dyra vil gå sammen under forsøket, selv om bare halvparten observeres til enhver tid, dette er en fordel fordi større grupper gir tryggere og roligere dyr. Forsøksfeltet vil være et grasbeite på ca 20x20 m, med vanlig midlertidig strømgjerde, av type som dyra kjenner fra før; feltet vil være på/ved campus, i umiddelbar nærhet til dyras daglige beite. Dyra vil bli håndtert av sine kjente røktere. Det blir tilsammen 6 observasjonsomganger á 60 min for dyra, fordelt på 6 dager over 2 uker. I tillegg kommer noe tilvenning til feltet (uten forurensing) og observatørene, nøyaktig varighet må vurderes.
Vi skal se på dyras beiteatferd og beitevalg og trenger dermed å observere dyr i en realistisk beitesituasjon. Antall dyr - 10 stk. - er valgt for å kunne gi signifikante resultat hvis forsøksdyra viser relativt sterk unngåelse eller preferanse for forurensa beiteflekker. Svake, og dermed mindre forvaltningsmessig interessante effekter vil bare kunne indikeres.
Forsøket er designet slik at det ikke skal kunne forekomme forgiftning.
Forsøksdyra vil bli holdt på inngjerda heimebeite etter forsøket og slik få daglig tilsyn.
Selv om inntak av tungmetaller vil være svært lavt er dyra planlagt slakta i løpet av hausten etter forsøket, og skrottene kasseres.
I Norge oppholder mange tamme og ville beitedyr seg i militære øvingsområder i store deler av beitesesongen. Det er behov for mer kunnskap om hvor stor risikoen for forgiftning av dyr er i slike øvingsområder. Vi har tidligere studert hvordan sau reagerer på beitegrøde som er forurenset med rester av ulike typer eksplosiver; nå vil vi se på om sau prefererer eller unngår å beite der jordsmonnet er forurenset med bly og kobber.
Forsøket er designet slik at forsøksdyrene ikke vil få redusert velferd på grunn av forurensningsstoffene, de vil ikke ta opp skadelige stoffer i store nok mengder til å få helseplager. Belastningen for dyra vil være minimal, og i form av noe ekstra håndtering, hovedsaklig henting fra beite og lokking til forsøksfeltet. Feltet er et inngjerda område med reint og forurensa gras (halvparten av hver, dyra velger fritt) , og fri tilgang på drikkevann.
Resultatene fra forsøket vil brukes i risikovurderinger i forhold til beiting i militære øvingsområder / skytefelt. Det vil være viktig å finne ut om sau oppsøker forurensa arealer for å beite, eller om de aktivt unngår slike steder. Forurensing med tungmetall vil ofte være fordelt i 'hotspots' (f.eks. skytebaner) og vi må vite hvordan dyra reagerer for å vurdere aktuelle tiltak.
Forsøksdyra var opprinnelig planlagt slakta i januar 2017, men ble beholdt for å kunne brukes i dette forsøket. Vi vil bruke 10 sauer, voksne dyr fordi de vil være roligere og mindre fryktsomme enn lam; dette er en fordel både for velferden og fordi dyra vil trenge kortere tids tilvenning til forsøksfeltet. Alle dyra vil gå sammen under forsøket, selv om bare halvparten observeres til enhver tid, dette er en fordel fordi større grupper gir tryggere og roligere dyr. Forsøksfeltet vil være et grasbeite på ca 20x20 m, med vanlig midlertidig strømgjerde, av type som dyra kjenner fra før; feltet vil være på/ved campus, i umiddelbar nærhet til dyras daglige beite. Dyra vil bli håndtert av sine kjente røktere. Det blir tilsammen 6 observasjonsomganger á 60 min for dyra, fordelt på 6 dager over 2 uker. I tillegg kommer noe tilvenning til feltet (uten forurensing) og observatørene, nøyaktig varighet må vurderes.
Vi skal se på dyras beiteatferd og beitevalg og trenger dermed å observere dyr i en realistisk beitesituasjon. Antall dyr - 10 stk. - er valgt for å kunne gi signifikante resultat hvis forsøksdyra viser relativt sterk unngåelse eller preferanse for forurensa beiteflekker. Svake, og dermed mindre forvaltningsmessig interessante effekter vil bare kunne indikeres.
Forsøket er designet slik at det ikke skal kunne forekomme forgiftning.
Forsøksdyra vil bli holdt på inngjerda heimebeite etter forsøket og slik få daglig tilsyn.
Selv om inntak av tungmetaller vil være svært lavt er dyra planlagt slakta i løpet av hausten etter forsøket, og skrottene kasseres.