Kongeørn som tapsårsak på utmarksbeite
Det er ett stort fokus på betydningen av kongeørn for tap av beitedyr på utmark. Dette førte til at medlemmer av Energi- og miljøkomiteen i Stortinget i 2016 ba Regjeringen om å igangsette en forsøksordning for forvaltning av kongeørn innenfor rammene av rovviltforliket. Ordning skal begrenses til områder på Fosenhalvøya og i Troms og medlemmene av Energi- og miljøkomiteen mente at en slik forsøksordning skulle bidra til verdifull kunnskap om forvaltningspraksis. For å sikre at slik kunnskap genereres skal det gjennomføres ett forskningsprosjekt på Fosenhalvøya i Trøndelag som skal gi økt kunnskap om kongeørnas rolle som predator på lam. Prosjektet vil ha fokus på Rødsjø beiteområde, da man har tidligere forskning på tapsårsaker hos sau fra dette området. Med hensyn på kongeørnbestanden vil prosjektet ha som hovedmålsettinger:
1) å bestemme antall kongeørn som benytter Rødsjø beiteområde i den delen av året hvor søyer og lam er ute på beite, og undersøke om det er de samme kongeørnene som benytter studieområdet gjennom beitesesongen og i påfølgende år. Dette for å kunne evaluere i hvor lang tid og hvor stor effekt ett eventuelt uttak av kongeørn vil ha på lammetapet i studieområdet.
2) å evaluere om radiomerking av kongeørn kan benyttes til å påvise kongeørnpredasjon på lam. Hvis det er tilfelle vil metoden benyttes til å evaluere om enkelte kongeørn individer er overrepresenterte med hensyn på lammetap.
3) å evaluere om tap til kongeørn særlig er knyttet til lam som er svekket avs ykdommer som alveld og mage- tarm infeksjoner.
Ett delmål i prosjektet er i tillegg å:
4) å undersøke om havørn benytter lammekadavre på en måte som fører til konkurranse med kongeørn og dermed økte tap av lam til kongeørn.
For å nå disse målsetningene er vi avhengig av å radiomerke kongeørn og havørn med tilknytning til studieområdet. Slik radiomerking innebærer kortvarig moderat belastning i forbindelse med fangst prosessen, og vil være moderat belastende for dyret knyttet til at det må bære en radiosender i påfølgende 2 år.
Enhver flyvedyktig kongeørn og havørn, som benytter Rødsjø beiteområde vil kunne inngå i studien som forsøksdyr. Tidligere studier tilsier at det er minst 5 kongeørn individer og sannsynligvis mer enn 10 havørn individer. Vi vil maksimalt radiomerke 6-7 kongeørn og 3-4 havørn hvert år, maksimalt totalt 22 ørneindivider over 2 år, for derigjennom å få en høy andel av kongeørnene radiomerket, og ett tilstrekkelig antall havørn merket i studieområdet.
Det er ikke mulig å gjennomføre studiet uten å benytte ville levende dyr, da målsetningen med prosjektet er å samle detaljkunnskap knyttet til ville dyrs adferd. Disse dataene vil kombineres med detalj studier av sykdom og tap i sauebesetningene i studieområdet. Prosjektet planlegges for 6 år, der de 2 første årene vil være ett pilotforsøk med hensyn på fangst og merking av ørn. Etter disse to årene vil studie designen evalueres basert på erfaringene med dyrenes adferd og antall. Prosjektet vil benytte så lette radiosendere og erfaringene fra tilsvarende studier i Sverige for å minimere smerte, lidelse og skade, og øke dyrevelferden.
1) å bestemme antall kongeørn som benytter Rødsjø beiteområde i den delen av året hvor søyer og lam er ute på beite, og undersøke om det er de samme kongeørnene som benytter studieområdet gjennom beitesesongen og i påfølgende år. Dette for å kunne evaluere i hvor lang tid og hvor stor effekt ett eventuelt uttak av kongeørn vil ha på lammetapet i studieområdet.
2) å evaluere om radiomerking av kongeørn kan benyttes til å påvise kongeørnpredasjon på lam. Hvis det er tilfelle vil metoden benyttes til å evaluere om enkelte kongeørn individer er overrepresenterte med hensyn på lammetap.
3) å evaluere om tap til kongeørn særlig er knyttet til lam som er svekket avs ykdommer som alveld og mage- tarm infeksjoner.
Ett delmål i prosjektet er i tillegg å:
4) å undersøke om havørn benytter lammekadavre på en måte som fører til konkurranse med kongeørn og dermed økte tap av lam til kongeørn.
For å nå disse målsetningene er vi avhengig av å radiomerke kongeørn og havørn med tilknytning til studieområdet. Slik radiomerking innebærer kortvarig moderat belastning i forbindelse med fangst prosessen, og vil være moderat belastende for dyret knyttet til at det må bære en radiosender i påfølgende 2 år.
Enhver flyvedyktig kongeørn og havørn, som benytter Rødsjø beiteområde vil kunne inngå i studien som forsøksdyr. Tidligere studier tilsier at det er minst 5 kongeørn individer og sannsynligvis mer enn 10 havørn individer. Vi vil maksimalt radiomerke 6-7 kongeørn og 3-4 havørn hvert år, maksimalt totalt 22 ørneindivider over 2 år, for derigjennom å få en høy andel av kongeørnene radiomerket, og ett tilstrekkelig antall havørn merket i studieområdet.
Det er ikke mulig å gjennomføre studiet uten å benytte ville levende dyr, da målsetningen med prosjektet er å samle detaljkunnskap knyttet til ville dyrs adferd. Disse dataene vil kombineres med detalj studier av sykdom og tap i sauebesetningene i studieområdet. Prosjektet planlegges for 6 år, der de 2 første årene vil være ett pilotforsøk med hensyn på fangst og merking av ørn. Etter disse to årene vil studie designen evalueres basert på erfaringene med dyrenes adferd og antall. Prosjektet vil benytte så lette radiosendere og erfaringene fra tilsvarende studier i Sverige for å minimere smerte, lidelse og skade, og øke dyrevelferden.