Undersøke eventuell samspilleeffekt mellom omega-3 fettsyrer i fôret og vaksineindusert immunrespons i laks
Fiskeoppdrett rammes relativt jevnlig av ulike infeksjonssykdommer forårsaket av enten bakterier, virus eller parasitter. Målet med dette forsøket er å identifisere eventuelle transkripsjons- forandringer i immunceller etter vaksinasjon (RNA sekvenserings analyse av miltens transkriptom) og hvordan disse endringene påvirkes av omega-3 fettsyrer i dietten og laksens genetiske bakgrunn. Dette forsøket anses som mildt belastende for forsøksfisken.
Det er tidligere kjent at nivå og ratio mellom omega-3 fettsyrer i fôret kan påvirke immunologiske responser i laks. Man vet også at fettsyresammensetningen av laksens fôr er i kontinuerlig endring, men man vet relativt lite om betydningen for laksens immunrespons. Det er viktig for næringen med ny kunnskap om hvordan endringer i næringssammensetningen av fôret kan påvirke laksens immunrespons etter vaksinasjon.
I dette forsøket planlegger vi å bruke overskytende fisk fra et tidligere forsøk (FOTS ID 8365). Forsøket bestod av fisk fra tre ulike genetiske grupper med ulik evne til å danne omega 3 fra andre fettsyrer i fôret. Etter avslutning av dette forsøket (januar 2017) har overskytende fisk vært oppdelt i fire grupper som har fått fôr med ulike ratioer av omega-3-fettsyrene 18:3n-3 (ALA), 20:5n-3 (EPA) og 22:6n-3 (DHA). Alle fôrene har vært innenfor det som antas å være behovet for fisk av denne størrelsen. Vi ønsker nå å vaksinere denne fisken med en standard vaksine og undersøke om vi ser forskjeller i respons på vaksinasjon som kan spores tilbake til genetisk gruppe og/eller ulike omega-3-kilder i fôret fram mot vaksinasjon.
Til sammen 158 sjøvannstilpasset laks (ca 400g), fordelt på 3 genetiske grupper og fire ulike fôrgrupper vil bli vaksinert med en standard kommersiell vaksine. Antallet inkluderer en kontrollgruppe (12 fisk) som vil bli injisert med PBS (saltvann). Etter 2 døgn vil til sammen 65 fisk, fordelt på ulikt fôr før vaksinering og ulik genetisk bakgrunn, bli avlivet, og responsen på vaksinasjonen vil bli målt med transkriptomanalyse av milt. Vaksinert fisk som ikke benyttes til transkriptomanalyser vil bli holdt videre i et felles kar i 600 døgngrader før blodprøvetaking (ELISA-analyse av immunoreaktivt IgM). Antall dyr er valgt ut fra tidligere erfaring om hva som er nødvendig for å kunne detektere signifikante forskjeller.
Det er tidligere kjent at nivå og ratio mellom omega-3 fettsyrer i fôret kan påvirke immunologiske responser i laks. Man vet også at fettsyresammensetningen av laksens fôr er i kontinuerlig endring, men man vet relativt lite om betydningen for laksens immunrespons. Det er viktig for næringen med ny kunnskap om hvordan endringer i næringssammensetningen av fôret kan påvirke laksens immunrespons etter vaksinasjon.
I dette forsøket planlegger vi å bruke overskytende fisk fra et tidligere forsøk (FOTS ID 8365). Forsøket bestod av fisk fra tre ulike genetiske grupper med ulik evne til å danne omega 3 fra andre fettsyrer i fôret. Etter avslutning av dette forsøket (januar 2017) har overskytende fisk vært oppdelt i fire grupper som har fått fôr med ulike ratioer av omega-3-fettsyrene 18:3n-3 (ALA), 20:5n-3 (EPA) og 22:6n-3 (DHA). Alle fôrene har vært innenfor det som antas å være behovet for fisk av denne størrelsen. Vi ønsker nå å vaksinere denne fisken med en standard vaksine og undersøke om vi ser forskjeller i respons på vaksinasjon som kan spores tilbake til genetisk gruppe og/eller ulike omega-3-kilder i fôret fram mot vaksinasjon.
Til sammen 158 sjøvannstilpasset laks (ca 400g), fordelt på 3 genetiske grupper og fire ulike fôrgrupper vil bli vaksinert med en standard kommersiell vaksine. Antallet inkluderer en kontrollgruppe (12 fisk) som vil bli injisert med PBS (saltvann). Etter 2 døgn vil til sammen 65 fisk, fordelt på ulikt fôr før vaksinering og ulik genetisk bakgrunn, bli avlivet, og responsen på vaksinasjonen vil bli målt med transkriptomanalyse av milt. Vaksinert fisk som ikke benyttes til transkriptomanalyser vil bli holdt videre i et felles kar i 600 døgngrader før blodprøvetaking (ELISA-analyse av immunoreaktivt IgM). Antall dyr er valgt ut fra tidligere erfaring om hva som er nødvendig for å kunne detektere signifikante forskjeller.