Smitteforsøk for kartlegging av genetisk betinget sykdomsresistens hos rognkjeks (Cyclopterus lumpus)
Bruken av rognkjeks som rensefisk har vært kraftig økende de siste årene, og i 2017 forventes det at rundt 30 millioner individer vil bli satt ut i norske sjøanlegg. Dødelighet forårsaket av bakterielle sykdommer utgjør i dag et stort problem, både fiskevelferdsmessig og økonomisk.
Forsøkets formål er å kartlegge potensialet for å avle frem sykdomsresistens hos rognkjeks. Det er søkt om å anvende totalt 7480 fisk. Ved å sammenligne naturlig resistens mot ulike bakterier i smitteforsøk ønsker man å identifisere de genetiske forskjellene mellom mottakelige og resistente rognkjeks. Denne kunnskapen oppnås ikke uten bruk av levende dyr. Resultatene av forsøket ventes å bli sentrale for det fremtidige avlsarbeidet, der et av hovedmålene er å avle frem en robust rognkjeks som ikke er mottakelig for sykdommer. På sikt kan utsett av motstandsdyktig rognkjeks være et potensielt effektivt sykdomsforebyggende tiltak, og den samfunnsmessige nytteverdien av forsøket er derfor stor.
Det er sannsynlig at forsøksfisken vil bli påført lidelser og at individer vil dø som følge av smittepåføring. Forsøket vil etterstrebe å ikke anvende død som endepunkt ved at fisk som når humant endepunkt tas ut av forsøket og avlives på skånsom måte. Kravet om raffinering tilfredsstilles videre ved bruk av bedøvelse og smertelindring når dette er relevant, samt ved at fisken har daglig tilsyn og holdes i miljøforhold som er innenfor artens og livsstadiets trivselsområde.
Forsøkets formål er å kartlegge potensialet for å avle frem sykdomsresistens hos rognkjeks. Det er søkt om å anvende totalt 7480 fisk. Ved å sammenligne naturlig resistens mot ulike bakterier i smitteforsøk ønsker man å identifisere de genetiske forskjellene mellom mottakelige og resistente rognkjeks. Denne kunnskapen oppnås ikke uten bruk av levende dyr. Resultatene av forsøket ventes å bli sentrale for det fremtidige avlsarbeidet, der et av hovedmålene er å avle frem en robust rognkjeks som ikke er mottakelig for sykdommer. På sikt kan utsett av motstandsdyktig rognkjeks være et potensielt effektivt sykdomsforebyggende tiltak, og den samfunnsmessige nytteverdien av forsøket er derfor stor.
Det er sannsynlig at forsøksfisken vil bli påført lidelser og at individer vil dø som følge av smittepåføring. Forsøket vil etterstrebe å ikke anvende død som endepunkt ved at fisk som når humant endepunkt tas ut av forsøket og avlives på skånsom måte. Kravet om raffinering tilfredsstilles videre ved bruk av bedøvelse og smertelindring når dette er relevant, samt ved at fisken har daglig tilsyn og holdes i miljøforhold som er innenfor artens og livsstadiets trivselsområde.
Etterevaluering
Forsøket er klassifisert som betydelig belastende og skal derfor etterevalueres.
Begrunnelse for etterevalueringen
Forsøkenes mål med å måle resistens mot atypisk furunkulose (delforsøk 1 og 2) hos rognkjeks ble delvis oppnådd. Fisken ble tilført smitte og noen døde av sykdommen. Det har blitt dokumentert en genetisk arvelighet for resistens og seleksjonsmodeller har blitt utviklet for å velge ut resistente fisk som foreldre til neste generasjon rognkjeks. DNA hos rognkjeks har vist seg å være mer ustabile og gir dårligere utbytte enn hos laksefisk, spesielt gjelder det i prøver fra død fisk. De resterende delforsøkene ble ikke gjennomført pga. manglende kapasitet.
Hvert av forsøkene hadde sine svakheter, men ved å sette sammen resultatene fra dem har det gitt et referansedatasett som kan brukes for å selektere for genetisk resistens mot atypisk furunkulose. Dataene er brukt for seleksjon i 2020, 2021 og i 2022. Verdien av testdata fra tidligere generasjoner må oppdateres for å gi effektiv seleksjon hos fisk som går i et beskyttet miljø på land.
Det ble brukt totalt 3 773 rognkjeks, derav 683 med moderat belastning og 3 090 med betydelig belastning. Alle fiskene som ble utsatt for smitte opplevde minst moderat belastning mens de som døde opplevde betydelig belastning. Det ble opprinnelig søkt om å få bruke 7 480 rognkjeks, men pga. biologiske aspekter og manglende kapasitet ble ikke alle forsøk gjennomført.
Det har ikke vært noen utvikling av nye testmetoder som kunne erstattet bruken av dyra, men genomisk seleksjon gjør at en kan benytte tidligere data og at nye referansedata trengs sjeldnere. Det er fremdeles mye som ikke er undersøkt når det gjelder bruk av rognkjeks i forsøk, så IP smitte er en trygg måte å smitte alle likt på, men er en kunstig metode som utelukker viktige deler av immunforsvaret sammenlignet med kohabitasjonsmitte.
Sammensetting av begge forsøkene gav bra datasett. Smitteforsøk gir ikke alltid ønskede resultater i form av dødelighetsutvikling, arvegrader og korrelasjoner til tidligere forsøk så denne risikoen må derfor bakes inn i forsøk. Det ble ikke funnet noen genmarkører som kan brukes i seleksjon, så for genomisk seleksjon trengs en test der alle foreldre er representert med avkom i et visst antall. For rognkjeks har forsøksansvarlig 200 familier. Det er behov for oppdatering av datasett, og forsøksleder har da diskutert med ulike aktører for å gjennomføre smitteforsøk.
Forsøksleder oppgir videre at pga. kapasitetsutfordringer med tanke på å få testet nok fisk, vil det i fremtiden bli valgt å fokusere på data fra feltutbrudd i sjø på tross av den støyen og usikkerheten disse dataene har.
Individer som utvikler sykdom og deretter klarer å bekjempe den har stor verdi i forsøket. For å skille mellom de som utvikler motstand og de som dør må man la sykdomsforløpet gå sin gang frem til fiskene eventuelt når terminalt stadium. Derfor vil belastningen være et nødvendig onde for at det skal være hensiktsmessig å kjøre smitteforsøk og få gode data.
Prosedyrene oppdateres kontinuerlig i takt med økende kunnskap om arten. Når dødeligheten øker skal man se til fiskene flere ganger ila dagen, nettopp for å plukke opp de som sannsynligvis kommer til å dø innen et døgn.
Bruken av scoringsskjemaer fungerte bra. Avlivingsmetoden skal revurderes, da rognkjeksen reagerer negativt på overdose av Finquel Vet.
Hvert av forsøkene hadde sine svakheter, men ved å sette sammen resultatene fra dem har det gitt et referansedatasett som kan brukes for å selektere for genetisk resistens mot atypisk furunkulose. Dataene er brukt for seleksjon i 2020, 2021 og i 2022. Verdien av testdata fra tidligere generasjoner må oppdateres for å gi effektiv seleksjon hos fisk som går i et beskyttet miljø på land.
Det ble brukt totalt 3 773 rognkjeks, derav 683 med moderat belastning og 3 090 med betydelig belastning. Alle fiskene som ble utsatt for smitte opplevde minst moderat belastning mens de som døde opplevde betydelig belastning. Det ble opprinnelig søkt om å få bruke 7 480 rognkjeks, men pga. biologiske aspekter og manglende kapasitet ble ikke alle forsøk gjennomført.
Det har ikke vært noen utvikling av nye testmetoder som kunne erstattet bruken av dyra, men genomisk seleksjon gjør at en kan benytte tidligere data og at nye referansedata trengs sjeldnere. Det er fremdeles mye som ikke er undersøkt når det gjelder bruk av rognkjeks i forsøk, så IP smitte er en trygg måte å smitte alle likt på, men er en kunstig metode som utelukker viktige deler av immunforsvaret sammenlignet med kohabitasjonsmitte.
Sammensetting av begge forsøkene gav bra datasett. Smitteforsøk gir ikke alltid ønskede resultater i form av dødelighetsutvikling, arvegrader og korrelasjoner til tidligere forsøk så denne risikoen må derfor bakes inn i forsøk. Det ble ikke funnet noen genmarkører som kan brukes i seleksjon, så for genomisk seleksjon trengs en test der alle foreldre er representert med avkom i et visst antall. For rognkjeks har forsøksansvarlig 200 familier. Det er behov for oppdatering av datasett, og forsøksleder har da diskutert med ulike aktører for å gjennomføre smitteforsøk.
Forsøksleder oppgir videre at pga. kapasitetsutfordringer med tanke på å få testet nok fisk, vil det i fremtiden bli valgt å fokusere på data fra feltutbrudd i sjø på tross av den støyen og usikkerheten disse dataene har.
Individer som utvikler sykdom og deretter klarer å bekjempe den har stor verdi i forsøket. For å skille mellom de som utvikler motstand og de som dør må man la sykdomsforløpet gå sin gang frem til fiskene eventuelt når terminalt stadium. Derfor vil belastningen være et nødvendig onde for at det skal være hensiktsmessig å kjøre smitteforsøk og få gode data.
Prosedyrene oppdateres kontinuerlig i takt med økende kunnskap om arten. Når dødeligheten øker skal man se til fiskene flere ganger ila dagen, nettopp for å plukke opp de som sannsynligvis kommer til å dø innen et døgn.
Bruken av scoringsskjemaer fungerte bra. Avlivingsmetoden skal revurderes, da rognkjeksen reagerer negativt på overdose av Finquel Vet.