dCod eksponeringsstudier
Forsøket inngår i prosjektet dCod 1.0: decoding systems toxicology of Atlantic cod (Gadus morhua), finansiert under Digitalt Liv-satsingen til NFR (BIOTEK2021). Formålet med forsøket er å etablere en dypere forståelse av hvordan torsken responderer på ulike typer stress i miljøet ved bruk av systembiologisk tilnærming. Det vil være et særlig fokus på stress forårsaket av miljøgifteksponering. En forventet nytteverdi i prosjektet at det vil bli etablert nye verktøy for miljøovervåking og risikovurdering, samt kunnskap som har overføringsverdi til andre arter. I prosjektet er det sterkt fokus på 3R-prinsippene (Replacement, Reduction and Refinement). In vivo-forsøkene vil bygge på tidligere forsøk og resultater fra in vitro-forsøk med presisjonskuttete leverskiver (PCLS) fra torsk, gjennomført av partner i prosjektet, UiB (Eide et al., Aquatic Toxicology 2014) samt studier med hepatocyttkulturer (Ellesat et al., Mar Environ Res 2011), der dose-respons med enkeltstoffer vil bli studert.
In vivo-forsøkene vil bli begrenset til oppsett der hel-organisme responser vil bli undersøkt, som adferd, fysiologiske responser og morfologiske endringer, samtidig som vi får kunnskap om systemiske responser og effekter som kan oppstå i andre organer, og i kombinasjon med andre stressfaktorer. Det vil derfor være nødvendig å gjøre et antall eksponeringsforsøk med torsk in vivo, men der designet kan forenkles basert på in vitro-studiene, slik at færre torsk kan brukes i in vivo-studiene. Torsken vil bli eksponert for utvalgte miljøgifter i ulike doser og kombinasjoner, ved hjelp av intraperitoneal injeksjon eller via fôr tilsatt utvalgte stoffer.
En poweranalyse indikerer et behov for 24-40 fisk pr gruppe (6-10 fisk per replikat, 4 replikate tanker), for å oppnå minst 10 fisk av hvert kjønn, noe som samtidig gir stabile sosiale grupper. I hvert forsøksoppsett vil vi eksponere inntil 9 grupper for ulike doser og kombinasjoner av stoffene, i inntil 3 uker.
Lavdose-nivåene vil være i det samme området som finnes i moderat forurensede områder mens høydose-nivåer vil ligge rundt konsentrasjoner som kan finnes i sterkt forurensede fjorder. Totalt vil forsøket omfatte bruk av inntil 450 torsk.
Belastningsgraden til fiskene vil være mild til moderat ved de høyeste dosene. Ikke-dødelige endepunkt basert på genuttrykk, endringer i proteinmønster, metabolitter og fysiologiske responser vil bli målt.
In vivo-forsøkene vil bli begrenset til oppsett der hel-organisme responser vil bli undersøkt, som adferd, fysiologiske responser og morfologiske endringer, samtidig som vi får kunnskap om systemiske responser og effekter som kan oppstå i andre organer, og i kombinasjon med andre stressfaktorer. Det vil derfor være nødvendig å gjøre et antall eksponeringsforsøk med torsk in vivo, men der designet kan forenkles basert på in vitro-studiene, slik at færre torsk kan brukes i in vivo-studiene. Torsken vil bli eksponert for utvalgte miljøgifter i ulike doser og kombinasjoner, ved hjelp av intraperitoneal injeksjon eller via fôr tilsatt utvalgte stoffer.
En poweranalyse indikerer et behov for 24-40 fisk pr gruppe (6-10 fisk per replikat, 4 replikate tanker), for å oppnå minst 10 fisk av hvert kjønn, noe som samtidig gir stabile sosiale grupper. I hvert forsøksoppsett vil vi eksponere inntil 9 grupper for ulike doser og kombinasjoner av stoffene, i inntil 3 uker.
Lavdose-nivåene vil være i det samme området som finnes i moderat forurensede områder mens høydose-nivåer vil ligge rundt konsentrasjoner som kan finnes i sterkt forurensede fjorder. Totalt vil forsøket omfatte bruk av inntil 450 torsk.
Belastningsgraden til fiskene vil være mild til moderat ved de høyeste dosene. Ikke-dødelige endepunkt basert på genuttrykk, endringer i proteinmønster, metabolitter og fysiologiske responser vil bli målt.