AquaSafe

Dagens laksefôr består av 70 % plantemateriale som kan inneholde rester av plantevernmidler. I prosjektet har det allerede blitt kartlagt at det kan være rester av insektsmiddelet pirimiphos-methyl i plantefôr. Per i dag har EU bare øvre grenseverdier for plantevernmidler i matprodukter, men i 2013 ble det introdusert krav på «maximum residue limits» (MRLs) for plantevernmidler i fôrråvarer og fiskeprodukter. Det er to formål i dette førsøket; det ene er knyttet til fiskehelse og det andre er knyttet til sjømattrygghet. Dette er kunnskap som videre er viktig for å forstå helserisiko for fisk og mennesker. Vi forventer lite (del b sjømattrygget) eller moderat (del a fiskehelse) skadevirkning på dyrene. Denne forventningen er basert på et forsøk som nylig er gjennomført på Atlantisk laks med liknende insektektsmidler (chlorpyrifos methyl). Det finnes ingen fôringsstudier med pirimiphos-methyl på laks eller andre fiskearter som er nødvendig for å fastsette en øvregrenseverdi i fôrråvarer der fiskens helse blir ivaretatt og matvaretrygghet garantert. For å fastsette den øvre grensen for inntak vil vi gjøre et dose-respons forsøk gjennom et 12 ukers sub-kronisk toksikologisk fôringsforsøk der laks får økende doser med pirimiphos-methyl (fiskehelse). Siden dette er et toksikologisk forsøk vil vi forvente en belastning for dyret som kan gi en moderat svekkelse av dyrets velvære. I tillegg er det viktig å fremskaffe kunnskap om hvor mye pirimiphos-methyl som avleires i den spiselige delen av fisken slik at konsekvensen for human eksponering for pirimiphos-methyl fra laks kan beregnes (mattrygghet). Denne kunnskapen vil vi fremskaffe ved å gjøre et 17 ukers kinetikkforsøk der akkumulerings- og elimineringsraten for pirimiphos-methyl i laks blir fastsatt. Vi ønsker å bruke så få forsøksdyr som mulig og dette oppnår vi ved å bruke lavest mulig tetthet av fisk i små kar og redusere antall uttak. Med et slikt design reduserer vi antall forsøksdyr, men samtidig får vi et design som er nødvendig for en god beskrivelse av akkumulering- og elimineringsraten av pirimiphos-methyl i fisken. Videre har vi redusert antall fisk ved først å undersøke effekten av pirimiphos-methyl i et in vitro hepatocytt forsøk, for å bestemme hvilke måleffekter vi kan forvente i laks.Ved å bruke flere kar (Refinement) trenger man lavere tetthet av fisk per kar og man vil bruke færre fisk (Reduction) enn hvis man skulle slå sammen forsøkene (fiskehelse og mattrygghet). Totalt har vi beregnet at vi trenger 672 laksesmolt (150-200 gram) (Salmo salar L.) Forsøket vil bli designet slik at vitenskapskomiteer og forvaltning kan bruke resultatene i risikovurderinger inkludert utarbeidelse av regelverk og dermed vil forsøket ha stor vitenskapelig og samfunnsmessig nytteverdi.