Atferdstyper og fangstselektivitet hos gjedde
Formålet med denne studien er å kartlegge og beskrive atferdskarakterene for atferdstyper hos gjedde samt å estimere utsatthet (vulnerability) for fangst ved sportsfiske hos disse atferdstypene.
For å kartlegge gjeddas atferdsmønster vil prosjektet ta i bruk akustisk telemetri i et system som trianguleres med lyttebøyer. Dette gir svært detaljert informasjon om gjeddas atferd (en posisjon hvert minutt) noe som gjør at relativt få individer trengs å merkes. Gjeddene vil være relativt store (50-110 cm, >700 g) og senderne (ThelmaBiotel: D-LP13, 13x30 mm, 9 g) som implanteres i bukhula vil være godt under de 2% som anbefales av kroppsvekta. Basert på både egne erfaringer og internasjonale erfaringer med bruk av gjedde i slike akustiske telemetristudier forventer vi høy overlevelse hos de merkede individene. Innfanging skjer med garn og/eller storruse i gytetida. Ved garnfiske vil gjeddene jages ut fra sivet og inn i garnene og klippes ut av disse i løpet av 2-3 minutter. Denne metoden har vært brukt i mange tidligere gjeddestudier i Norge, med nær 100% overlevelse flere måneder etter innfanging. Senderne implanteres i bukhulen under full anestesi og fisken settes ut i naturlig miljø så snart balanse og naturlige reflekser er gjenopprettet. Gjeddene merkes samtidig med et ytre merke (floy), det måles lengde, vekt og kjønn (samt tas liten finneklipp til genetikk). Senderne har en ping-rate på i snitt ett ping i minuttet og en levetid på ca 2 år. Data samles inn ved at 45 lyttebøyer detekterer ping fra senderne og eventuelle gjenfangster fra sportsfiskere. Posisjoner trianguleres i ettertid slik at potensielt en posisjon pr minutt (med dybde, dvs 3D) kan beregnes for en to-årsperiode pr fisk. Utsatthet for fiske estimeres fra fiskernes gjenfangster og deres posisjoner i forhold til de enkelte gjeddeindividene under fisket (registreres med GPS).
I alt 100 gjedder merkes, fordelt på to år, med sendere med mest mulig jevn kjønnsfordeling. En tysk studie gjennomført i et betydelig mindre system enn vårt studiesystem viste at 91 individer var nok til å påvise tre atferdstyper hos gjedde. Med dette som utgangspunkt har vi lagt oss på 100 individer da vi forventer noe dødelighet. Vi vil etter første år analysere dataene fra de 50 individene vi har for å vurdere hvor mange som skal merkes i påfølgende år.
Det er gjort tilsvarende telemetriforsøk en tysk og en dansk studie, men disse studiesystemene er svært forskjellige fra norske innsjøsystem. Dette forsøket vil derfor bringe helt ny kunnskap om gjeddas atferd i større innsjøsystemer med større dyp og grad av temperaturstratifisering. Kunnskapen fra studien vil også ha stor forvaltningsmessig betydning da utsattheten for fiske for evt atferdstyper og/eller størrelser vil ha stor betydning for utforming av bærekraftige forvaltningsregimer og fiskeregler for denne arten - men også med overførbarhet til andre topp-predatorarter.
For å kartlegge gjeddas atferdsmønster vil prosjektet ta i bruk akustisk telemetri i et system som trianguleres med lyttebøyer. Dette gir svært detaljert informasjon om gjeddas atferd (en posisjon hvert minutt) noe som gjør at relativt få individer trengs å merkes. Gjeddene vil være relativt store (50-110 cm, >700 g) og senderne (ThelmaBiotel: D-LP13, 13x30 mm, 9 g) som implanteres i bukhula vil være godt under de 2% som anbefales av kroppsvekta. Basert på både egne erfaringer og internasjonale erfaringer med bruk av gjedde i slike akustiske telemetristudier forventer vi høy overlevelse hos de merkede individene. Innfanging skjer med garn og/eller storruse i gytetida. Ved garnfiske vil gjeddene jages ut fra sivet og inn i garnene og klippes ut av disse i løpet av 2-3 minutter. Denne metoden har vært brukt i mange tidligere gjeddestudier i Norge, med nær 100% overlevelse flere måneder etter innfanging. Senderne implanteres i bukhulen under full anestesi og fisken settes ut i naturlig miljø så snart balanse og naturlige reflekser er gjenopprettet. Gjeddene merkes samtidig med et ytre merke (floy), det måles lengde, vekt og kjønn (samt tas liten finneklipp til genetikk). Senderne har en ping-rate på i snitt ett ping i minuttet og en levetid på ca 2 år. Data samles inn ved at 45 lyttebøyer detekterer ping fra senderne og eventuelle gjenfangster fra sportsfiskere. Posisjoner trianguleres i ettertid slik at potensielt en posisjon pr minutt (med dybde, dvs 3D) kan beregnes for en to-årsperiode pr fisk. Utsatthet for fiske estimeres fra fiskernes gjenfangster og deres posisjoner i forhold til de enkelte gjeddeindividene under fisket (registreres med GPS).
I alt 100 gjedder merkes, fordelt på to år, med sendere med mest mulig jevn kjønnsfordeling. En tysk studie gjennomført i et betydelig mindre system enn vårt studiesystem viste at 91 individer var nok til å påvise tre atferdstyper hos gjedde. Med dette som utgangspunkt har vi lagt oss på 100 individer da vi forventer noe dødelighet. Vi vil etter første år analysere dataene fra de 50 individene vi har for å vurdere hvor mange som skal merkes i påfølgende år.
Det er gjort tilsvarende telemetriforsøk en tysk og en dansk studie, men disse studiesystemene er svært forskjellige fra norske innsjøsystem. Dette forsøket vil derfor bringe helt ny kunnskap om gjeddas atferd i større innsjøsystemer med større dyp og grad av temperaturstratifisering. Kunnskapen fra studien vil også ha stor forvaltningsmessig betydning da utsattheten for fiske for evt atferdstyper og/eller størrelser vil ha stor betydning for utforming av bærekraftige forvaltningsregimer og fiskeregler for denne arten - men også med overførbarhet til andre topp-predatorarter.