Kartlegge nivå og toksikologiske effekter av metaller i kattugle fra Nord-Trøndelag
Formålet med prosjektet er å kartlegge konsentrasjoner av metaller, og måle eventuelle toksikologiske effekter av disse metallene i kattugler fra Nord-Trøndelag. Hovedfokuset vil være å registrere nivå og effekter av tungmetaller, men i studien vil det også fokuseres på å måle nivå og effekt av totalt 55 metaller for å se på mulige sammenhenger mellom mengde og målbare fysiologiske effekter. Effekter som skal måles er oksidativt stress og metallothionein induksjon, samt at det skal gjøres undersøkelser på om kjønnsforskjeller i kullene endres som en effekt av metallnivået. Denne studien er en del av NewRaptor prosjektet (NFR, 230465/F20), og er et ledd i overvåking av toppredatorer som er spesielt utsatt for høye nivå av miljøgifter pga. biomagnifikasjon. Hypotesen vår er at ved en slik kartlegging vil man kunne identifisere hvilke metaller som akkumuleres hos rovfugler i de aktuelle områdene, og effektanalyser vil avsløre om det i tillegg eksisterer fysiologiske målbare endringer i sammenheng med de påviste metallene.
Seksti rugekasser fra Åsen i sør til Verran i nord, vil bli besøkt to ganger i løpet av hekkesesongen. Rugekassene er allerede etablert av Norsk ornitologisk forening (NOF) gjennom deres overvåkingsprogram "Hekkebiologiske undersøkelser og overvåking av kattugle i Nord-Trøndelag". Det første besøket foregår i slutten av april/starten av mai, avhengig av hekkesesongen. Under besøket sjekker NOF rugekassene, og fanger voksenfugler som er i gang med ruging. Fangst av voksenfuglene skjer ved bruka av hov, og utføres av erfarne folk fra NOF. Voksenfuglen blir deretter ringmerket, registrert og veid. Under dette besøket vil det samtidig bli tatt brystfjær og blodprøve av fuglen til denne studien. Under det andre besøket i rugekassene, ca. 20 dager etter klekking, vil NOF registrere og ringmerke ungfuglene. Samtidig vil det bli tatt noen kroppsfjær, en stjertfjær og blodprøver eller kapillærblod av ungene til denne studien. Konsentrasjoner og toksikologiske effekter av metaller i alle blodprøver og fjærprøver vil bli analysert.
Belastningsgraden på fuglene karakteriseres som lett belastende. Prosjektansvarlig fra NOF, som vil foreta både fangst og fjærinnsamling, har håndtert kattugler i registreringssammenheng siden 1991, og har derfor svært god erfaring med arten. En fysiolog fra Nord Universitet med erfaringer fra blodprøvetaking på fugler er også med for å bistå under blodprøvetakingen.
I de seksti rugekassene som er plukket ut til dette formålet, ble det registrert hekking i tjue kasser i fjorårssesongen. Det ble også registrert 44 unger i kassene. I år (2017) er det hekking i halvparten av kassene, og det er registrert 117 aktive egg så langt i sesongen. Det er ønskelig å holde antall fugler som det taes fjær- og blodprøve av på et minimum. Samtidig ønsker man tilstrekkelig med materiale for å kunne belyse problemstilingen. For å få presise estimater er det derfor viktig at de fleste av kattuglene fra de tilgjengelig kassene er med i undersøkelsen. Et antall på seksti rugekasser, hvor det er hekking i halvparten av kassene, blir sett på som tilfredsstillende. Alle fjærprøver blir oppbevart ved -20 grader for å hindre vekst av mikroorganismer fram til analysetidspunktet, og de blir oppbevart i tette zip-bags for å hindre metallkontamineringer. Alle blodprøver blir umiddelbart etter blodprøvetaking overført til eppendorfrør tilsatt heparin og oppbevart i en dry shipper ved -150 grader i felt, for deretter å bli oppbevart i en nitrogentank fram til analysetidspunktet.
Seksti rugekasser fra Åsen i sør til Verran i nord, vil bli besøkt to ganger i løpet av hekkesesongen. Rugekassene er allerede etablert av Norsk ornitologisk forening (NOF) gjennom deres overvåkingsprogram "Hekkebiologiske undersøkelser og overvåking av kattugle i Nord-Trøndelag". Det første besøket foregår i slutten av april/starten av mai, avhengig av hekkesesongen. Under besøket sjekker NOF rugekassene, og fanger voksenfugler som er i gang med ruging. Fangst av voksenfuglene skjer ved bruka av hov, og utføres av erfarne folk fra NOF. Voksenfuglen blir deretter ringmerket, registrert og veid. Under dette besøket vil det samtidig bli tatt brystfjær og blodprøve av fuglen til denne studien. Under det andre besøket i rugekassene, ca. 20 dager etter klekking, vil NOF registrere og ringmerke ungfuglene. Samtidig vil det bli tatt noen kroppsfjær, en stjertfjær og blodprøver eller kapillærblod av ungene til denne studien. Konsentrasjoner og toksikologiske effekter av metaller i alle blodprøver og fjærprøver vil bli analysert.
Belastningsgraden på fuglene karakteriseres som lett belastende. Prosjektansvarlig fra NOF, som vil foreta både fangst og fjærinnsamling, har håndtert kattugler i registreringssammenheng siden 1991, og har derfor svært god erfaring med arten. En fysiolog fra Nord Universitet med erfaringer fra blodprøvetaking på fugler er også med for å bistå under blodprøvetakingen.
I de seksti rugekassene som er plukket ut til dette formålet, ble det registrert hekking i tjue kasser i fjorårssesongen. Det ble også registrert 44 unger i kassene. I år (2017) er det hekking i halvparten av kassene, og det er registrert 117 aktive egg så langt i sesongen. Det er ønskelig å holde antall fugler som det taes fjær- og blodprøve av på et minimum. Samtidig ønsker man tilstrekkelig med materiale for å kunne belyse problemstilingen. For å få presise estimater er det derfor viktig at de fleste av kattuglene fra de tilgjengelig kassene er med i undersøkelsen. Et antall på seksti rugekasser, hvor det er hekking i halvparten av kassene, blir sett på som tilfredsstillende. Alle fjærprøver blir oppbevart ved -20 grader for å hindre vekst av mikroorganismer fram til analysetidspunktet, og de blir oppbevart i tette zip-bags for å hindre metallkontamineringer. Alle blodprøver blir umiddelbart etter blodprøvetaking overført til eppendorfrør tilsatt heparin og oppbevart i en dry shipper ved -150 grader i felt, for deretter å bli oppbevart i en nitrogentank fram til analysetidspunktet.