Fôr til villfanget torsk i fangstbasert akvakultur
Fangstbasert akvakultur har i de senere år fått større og større oppmerksomhet. Det er et mål i nasjonale strategier å øke volum av villfanget torsk satt i merd og øke verdiskaping gjennom hele året.
I følge dagens regelverk skal man tilby villfanget torsk satt i merd fôr etter 4 uker, og etter 12 uker trer regelverket for fangstbasert akvakultur inn. En av utfordringene for å kunne videreutvikle langtidslagring av villfanget torsk har vist seg å være fôr. I dag tilbys ofte torsken sildeavskjær eller lodde. Villfanget torsk aksepterer denne maten, men der er utfordringer med logistikk, tilgang, kvalitet, lagring, fôring, opptak og pris. Det er gjort noen forsøk på å utvikle et kommersielt fôr, uten å lykkes i stor nok grad.
Villfanget torsk stiller store krav til smakelighet ifølge en kunnskapsstatus gjort av Nofima (rapport 6-2017). I rapporten oppsummeres dagens kunnskap for fôr til villfanget torsk. Fôret må ha den rette teksturen, det bør helst føles mykt i munnen på torsken. Fôret må inneholde smak og lukt som tiltrekker.
I 2007 ble det gjort forsøk med tilvenning (weaning) av villtorsk i felt i regi av Nofima (rapport 4/2009). Villfanget torsk ble fôret med vanntilsatt tørrfôr i i 11 uker, og ca 60 % av torsken godtok pellets som mat. Det ble ikke tilsatt smakstilsetning med vannet. I tidligere feltforsøk (Bækken 2008), brukte man Gelly Feed, et våtfôr av sei- og sildeavskjær, hygenisert og pelletert. Dette mykfôret hadde torsken like god appetitt på som referansefôret (sildeavskjær). Bjørnevik og Eiliassen (2007) lyktes ikke med å få villfanget torsk til å spise ikke-vanntilsatt tørrfôr.
Resultatene og erfaringer tar man med seg inn i samarbeid med en stor fôrprodusent og to levendelagringsaktører med lang erfaring innen levendelagring av villfanget torsk. Prosjektet er støttet av FHF, Fiskeri- og Havbruksnæringens Forskningsfond. Aktørene ønsker å benytte et spesialtilpasset tørrfor med høy andel marine ingredienser og egnet attraktant, samt med en stor evne til å ta opp vann. For å øke vanninnhold og smakelighet på merdkanten benyttes vanntilsettingsteknologi (vakuum) på merdkanten (Nofima rapport 4/2009). For å ytterligere øke torskens aksept av foret planlegger man på merdkanten å tilføre ekstra naturlige smaksattraktanter (kvernet lodde, sildeensilasje mm) sammen med vannet som dras inn i pelleten. Slik ønsker man å optimalisere weaning (tilvenning) for å øke torskens aksept og appetitt på foret. Den villfangede torsken vil bli holdt under samme driftsforhold som ved tradisjonell fangstbasert akvakultur, for å sikre overførbarhet og nytteverdi for næringen. Det vil være stort fokus på å utvikle egnet og optimalisert fôringsttrategi, der kunnskapen skal kunne overføres til tradisjonell langtidslagring av villfanget torsk.
Det søkes FOTS om tillatelse til å individmerke et representativt antall torsk på disse to ulike lokalitetene. Den merkede torsken skal deretter holdes i merd til utslakting på senhøsten. De forventede skadevirkningene på torsken som tilbys fôr og merkes vil være lav og lik annen torsk holdt i tradisjonell fangstbasert akvakultur. Den overførbare samfunnsmessige og vitenskapelige nytteverdien anses å være stor.
I følge dagens regelverk skal man tilby villfanget torsk satt i merd fôr etter 4 uker, og etter 12 uker trer regelverket for fangstbasert akvakultur inn. En av utfordringene for å kunne videreutvikle langtidslagring av villfanget torsk har vist seg å være fôr. I dag tilbys ofte torsken sildeavskjær eller lodde. Villfanget torsk aksepterer denne maten, men der er utfordringer med logistikk, tilgang, kvalitet, lagring, fôring, opptak og pris. Det er gjort noen forsøk på å utvikle et kommersielt fôr, uten å lykkes i stor nok grad.
Villfanget torsk stiller store krav til smakelighet ifølge en kunnskapsstatus gjort av Nofima (rapport 6-2017). I rapporten oppsummeres dagens kunnskap for fôr til villfanget torsk. Fôret må ha den rette teksturen, det bør helst føles mykt i munnen på torsken. Fôret må inneholde smak og lukt som tiltrekker.
I 2007 ble det gjort forsøk med tilvenning (weaning) av villtorsk i felt i regi av Nofima (rapport 4/2009). Villfanget torsk ble fôret med vanntilsatt tørrfôr i i 11 uker, og ca 60 % av torsken godtok pellets som mat. Det ble ikke tilsatt smakstilsetning med vannet. I tidligere feltforsøk (Bækken 2008), brukte man Gelly Feed, et våtfôr av sei- og sildeavskjær, hygenisert og pelletert. Dette mykfôret hadde torsken like god appetitt på som referansefôret (sildeavskjær). Bjørnevik og Eiliassen (2007) lyktes ikke med å få villfanget torsk til å spise ikke-vanntilsatt tørrfôr.
Resultatene og erfaringer tar man med seg inn i samarbeid med en stor fôrprodusent og to levendelagringsaktører med lang erfaring innen levendelagring av villfanget torsk. Prosjektet er støttet av FHF, Fiskeri- og Havbruksnæringens Forskningsfond. Aktørene ønsker å benytte et spesialtilpasset tørrfor med høy andel marine ingredienser og egnet attraktant, samt med en stor evne til å ta opp vann. For å øke vanninnhold og smakelighet på merdkanten benyttes vanntilsettingsteknologi (vakuum) på merdkanten (Nofima rapport 4/2009). For å ytterligere øke torskens aksept av foret planlegger man på merdkanten å tilføre ekstra naturlige smaksattraktanter (kvernet lodde, sildeensilasje mm) sammen med vannet som dras inn i pelleten. Slik ønsker man å optimalisere weaning (tilvenning) for å øke torskens aksept og appetitt på foret. Den villfangede torsken vil bli holdt under samme driftsforhold som ved tradisjonell fangstbasert akvakultur, for å sikre overførbarhet og nytteverdi for næringen. Det vil være stort fokus på å utvikle egnet og optimalisert fôringsttrategi, der kunnskapen skal kunne overføres til tradisjonell langtidslagring av villfanget torsk.
Det søkes FOTS om tillatelse til å individmerke et representativt antall torsk på disse to ulike lokalitetene. Den merkede torsken skal deretter holdes i merd til utslakting på senhøsten. De forventede skadevirkningene på torsken som tilbys fôr og merkes vil være lav og lik annen torsk holdt i tradisjonell fangstbasert akvakultur. Den overførbare samfunnsmessige og vitenskapelige nytteverdien anses å være stor.