Kartlegging av adferd hos ørret ved kraftverksinntaket til Hunderfossen kraftverk som grunnlag for design av sikker nedvandringsløsning

Hensikten med forsøket er å undersøke vandring hos ørretsmolt og vinterstøing (overvintrende Hunderørret) forbi inntaket til Hunderfossen kraftverk i Gudbrandsdalslågen. Passering av kraftverksturbiner medfører stor fare for tap av liv og helse for fisk. Det er derfor viktig å utvikle kunnskap, metoder og konstruksjoner som mest mulig effektivt kan lede fisken uskadet forbi kraftverksinstallasjoner. I dette forsøket ønsker vi først å kvantifisere i hvor stor grad nedvandrende ørretsmolt og vinterstøing går gjennom turbinene i kraftverket ved å merke både smolt (N=150) og støing (50) med akustiske merker, noe som vil gjøre oss i stand til å bestemme individuell utvandringsrute. Vi vil videre sammenligne atferd og rutevalg med variasjon i strømmønster rundt kraftverksinntaket for kunne generere kunnskap for etablering av avbøtende tiltak, som for eksempel optimalisering av kjørerutiner under smolt/støing-utvandringsperioden. Vi vil bruke akustiske sendere implantert i fiskens bukhule, kombinert med trådløse akustiske loggere som dekker hele elvetverrsnittet foran kraftverksinntaket. Dette oppsettet muliggjør tredimensjonal posisjonering av smoltens adferd foran kraftverksinntaket med en presisjon på mindre enn 1 meter. Det finnes per i dag ingen andre metoder som kan brukes til å studere denne typen sammenhenger. Antallet dyr vurderes å være adekvat for å gjennomføre forsøket på en vitenskapelig måte og er basert på statistiske beregninger og lang erfaring med denne typen forsøk. Reduksjon av antall dyr vil svekke de vitenskapelig konklusjonene. Mer enn 20 års erfaring med tilsvarende forsøk har vist at dødeligheten som følge av inngrepet er minimal og at fisken oppfører seg normalt etter kun kort tid. Normal atferd er en forutsetning for forsøket. Avvik vil bli rapportert i henhold til NINAs avviksregistreringssystem og eventuelle forbedringer vurdert av NINAs dyrevelferdsenhet. Forsøket er en del av et stort prosjekt (Safepass) finansiert av forskningsrådet og kraftbransjen, og vil således gi kunnskap med stor overføringsverdi både nasjonalt og internasjonalt.