S-162 Effekt av søyas hold og daglige tilvekst før paring, på kullstørrelse, søyas fôropptak og vektendring gjennom drektighet, og lammas livskraft
Forsøkets formål
1. Undersøke hvordan søyas hold 2-3 måneder før paring, og ved paring, påvirker antall foster ved fostertelling, og lammas livskraft og overlevelse.
2. Undersøke hvordan søyas daglige tilvekst (som effekt av fôrstyrke) ved paring påvirker antall foster ved fostertelling, og lammas livskraft og overlevelse.
3. Beskrive hvordan samspillet mellom hold ved paring, og daglig tilvekst like før og ved paring, påvirker antall foster ved fostertelling, og lammas livskraft og overlevelse.
4. Bestemme størrelsen på eventuell daglig kompensasjonsvekst gjennom drektigheten hos søyer som effekt av hold (og vekt) og holdendring (og vektendring) ved starten av drektigheten, og derved søyenes oppnådde hold og vekt ved lamming.
5. Identifisere årsaker til at lam blir dødfødte eller fødes små og svake. Et viktig formål med forsøket er å prøve å finne indikatorer for risikodrektigheter, ved hjelp av blodanalyser fra søyer med bare friske lam og fra søyer med dødfødte eller svake lam. Dette er en oppfølgning av Steinar Waages tidligere prosjekt: «Why does perinatal mortality increase in Norway», og en videreføring av våre to tidligere forsøk i det pågående prosjektet «Ewe nutrition for lamb viability and growth».
Ingen skader er forventa på forsøksdyra.
Forventet vitenskapelig eller samfunnsmessig nytteverdi
Vi forventer å kunne gi et betydelig vitenskapelig bidrag til hvordan en eventuell flushing eller «antiflushing» før og under paring kan gjennomføres for å oppnå ønsket resultat. Derved kan man unngå unødvendig eller uønsket over- eller underfôring, men heller sette inn det mest virksomme og skånsomme tiltaket, til rett tid, og derved oppnå ønsket kullstørrelse med minst mulige tiltak.
Det ligger også god samfunnsnytte i å øke kunnskapen om hvordan ulike metabolitter og hormoner i blod hos søyer henger sammen med dødfødsler og tidlig overlevelse hos lam, og hvordan blodverdier kan nyttes til å identifisere helserisiko for foster og nyfødte lam.
Hvor mange og hva slags dyr brukes
Vi vil starte forsøket med opptil 100 vanlige besetningssøyer av Norsk Kvit Sau, i tillegg til 48 forsøkssøyer fra samme besetning. Forsøkssøyene vil følges nøyere opp med måling av fôropptak, blodprøver, mm. I sum antas forsøkssøyene og de vanlige besetningssøyene å utgjøre et stort nok antall dyr til å gi svar på effekten av flushing og «antiflushing» på fostertall. Etter fostertelling er det kun de 48 forsøkssøyene som følges videre med registreringer ut over det som alltid registreres i besetninger som deltar i Sauekontrollen.
For de 48 forsøksøyene vil vi studere de nyfødte lammas livskraft og tidlige tilvekst. Lammas tilvekst i de første ukene nyttes som et mål for mødrenes mjølkeproduksjon.
Hvordan kravene om erstatning, reduksjon og forbedring skal etterleves.
Vi har sterkt fokus å gjøre prøvetaking så lite belastende som mulig. Vi har mye erfaring med forsøk og vet at vi oppnår sikrest resultater når vi har ro og gode forhold for dyra. Personene som har det daglige stellet av dyra deltar i prøvetaking i forsøket, for da føler dyra seg trygge.
1. Undersøke hvordan søyas hold 2-3 måneder før paring, og ved paring, påvirker antall foster ved fostertelling, og lammas livskraft og overlevelse.
2. Undersøke hvordan søyas daglige tilvekst (som effekt av fôrstyrke) ved paring påvirker antall foster ved fostertelling, og lammas livskraft og overlevelse.
3. Beskrive hvordan samspillet mellom hold ved paring, og daglig tilvekst like før og ved paring, påvirker antall foster ved fostertelling, og lammas livskraft og overlevelse.
4. Bestemme størrelsen på eventuell daglig kompensasjonsvekst gjennom drektigheten hos søyer som effekt av hold (og vekt) og holdendring (og vektendring) ved starten av drektigheten, og derved søyenes oppnådde hold og vekt ved lamming.
5. Identifisere årsaker til at lam blir dødfødte eller fødes små og svake. Et viktig formål med forsøket er å prøve å finne indikatorer for risikodrektigheter, ved hjelp av blodanalyser fra søyer med bare friske lam og fra søyer med dødfødte eller svake lam. Dette er en oppfølgning av Steinar Waages tidligere prosjekt: «Why does perinatal mortality increase in Norway», og en videreføring av våre to tidligere forsøk i det pågående prosjektet «Ewe nutrition for lamb viability and growth».
Ingen skader er forventa på forsøksdyra.
Forventet vitenskapelig eller samfunnsmessig nytteverdi
Vi forventer å kunne gi et betydelig vitenskapelig bidrag til hvordan en eventuell flushing eller «antiflushing» før og under paring kan gjennomføres for å oppnå ønsket resultat. Derved kan man unngå unødvendig eller uønsket over- eller underfôring, men heller sette inn det mest virksomme og skånsomme tiltaket, til rett tid, og derved oppnå ønsket kullstørrelse med minst mulige tiltak.
Det ligger også god samfunnsnytte i å øke kunnskapen om hvordan ulike metabolitter og hormoner i blod hos søyer henger sammen med dødfødsler og tidlig overlevelse hos lam, og hvordan blodverdier kan nyttes til å identifisere helserisiko for foster og nyfødte lam.
Hvor mange og hva slags dyr brukes
Vi vil starte forsøket med opptil 100 vanlige besetningssøyer av Norsk Kvit Sau, i tillegg til 48 forsøkssøyer fra samme besetning. Forsøkssøyene vil følges nøyere opp med måling av fôropptak, blodprøver, mm. I sum antas forsøkssøyene og de vanlige besetningssøyene å utgjøre et stort nok antall dyr til å gi svar på effekten av flushing og «antiflushing» på fostertall. Etter fostertelling er det kun de 48 forsøkssøyene som følges videre med registreringer ut over det som alltid registreres i besetninger som deltar i Sauekontrollen.
For de 48 forsøksøyene vil vi studere de nyfødte lammas livskraft og tidlige tilvekst. Lammas tilvekst i de første ukene nyttes som et mål for mødrenes mjølkeproduksjon.
Hvordan kravene om erstatning, reduksjon og forbedring skal etterleves.
Vi har sterkt fokus å gjøre prøvetaking så lite belastende som mulig. Vi har mye erfaring med forsøk og vet at vi oppnår sikrest resultater når vi har ro og gode forhold for dyra. Personene som har det daglige stellet av dyra deltar i prøvetaking i forsøket, for da føler dyra seg trygge.