SCANDBAT - Det skandinaviske flaggermusprosjektet
Selv om flaggermus utgjør en betydelig andel av pattedyrfaunaen, er kunnskapen om flaggermus i Norge svært begrenset. Forskere ved Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning (MINA) ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) har nylig startet et forskningsprosjekt på flaggermus i Norge, i nært samarbeid med eksperter fra flaggermusgruppa i Norsk zoologisk forening (NZF). Prosjektet er finansiert av Miljødirektoratet.
Prosjektet vil gi informasjon som er relevant for forvaltning og bevaring av flere arter av flaggermus - inkludert to rødlistearter - blant annet om romlige bevegelser og habitatbruk. Viktige formål med prosjektet er å identifisere:
1. Lokaliteter som er viktige for dagleie, yngling, sverming og overvintring.
2. Viktige habitater for jakt, og egenskaper ved landskapskorridorer som brukes ved forflytning mellom jaktområder og dagleie.
3. Hvordan romlige bevegelser og habitatseleksjon varierer over tid (døgn og sesong)
Feltarbeid vil foregå i Akershus (Nittedal) og Oslo, vår-sommer-høst 2017 og 2018.
For å få svar på disse spørsmålene, vil vi benytte flere metoder, både ‘invasive’ og ‘ikke-invasive’. Den ‘inasive’ metoden - radiotelemetri - krever innfangning, håndtering (veiing og måling) og påsetting av små radiosendere (<5% av kroppsvekten) som limes på ryggen til dyrene. Søknaden gjelder fangst, håndtering og radiomerking av flaggermus (flere ulike arter, til sammen ca 60 individer i 2017-2018). Vi forventer ingen skadevirkninger på dyrene. Dyrene vil bli utsatt for moderat stress – men ikke fysisk smerte – i forbindelse med fangst, håndtering og påmontering av radiosender. Radiosenderne vil medføre en beskjeden økning i kroppsvekt for en periode på noen få uker opptil noen få måneder inntil radiosenderne faller av.
For å få svar på de vitenskapelige spørsmålene som skal undersøkes, må studiet gjøres på viltlevende dyr. Antall dyr er en avveining mellom å holde antall dyr som utsettes for radiomerking lavt versus behov for et utvalg som er stort nok til å trekke generelle konklusjoner basert på dataene som samles inn i prosjektet. En viktig motivasjon for å bruke radiotelemetri, er at bruk av denne metoden på noen relativt får individer, kan lede oss til viktige yngle-, dagleie, og overvintringslokaliteter, og dermed gi oss tilgang til langt flere individer som vil bli studert med ‘ikke-invasive’ metoder.
Prosjektet vil gi informasjon som er relevant for forvaltning og bevaring av flere arter av flaggermus - inkludert to rødlistearter - blant annet om romlige bevegelser og habitatbruk. Viktige formål med prosjektet er å identifisere:
1. Lokaliteter som er viktige for dagleie, yngling, sverming og overvintring.
2. Viktige habitater for jakt, og egenskaper ved landskapskorridorer som brukes ved forflytning mellom jaktområder og dagleie.
3. Hvordan romlige bevegelser og habitatseleksjon varierer over tid (døgn og sesong)
Feltarbeid vil foregå i Akershus (Nittedal) og Oslo, vår-sommer-høst 2017 og 2018.
For å få svar på disse spørsmålene, vil vi benytte flere metoder, både ‘invasive’ og ‘ikke-invasive’. Den ‘inasive’ metoden - radiotelemetri - krever innfangning, håndtering (veiing og måling) og påsetting av små radiosendere (<5% av kroppsvekten) som limes på ryggen til dyrene. Søknaden gjelder fangst, håndtering og radiomerking av flaggermus (flere ulike arter, til sammen ca 60 individer i 2017-2018). Vi forventer ingen skadevirkninger på dyrene. Dyrene vil bli utsatt for moderat stress – men ikke fysisk smerte – i forbindelse med fangst, håndtering og påmontering av radiosender. Radiosenderne vil medføre en beskjeden økning i kroppsvekt for en periode på noen få uker opptil noen få måneder inntil radiosenderne faller av.
For å få svar på de vitenskapelige spørsmålene som skal undersøkes, må studiet gjøres på viltlevende dyr. Antall dyr er en avveining mellom å holde antall dyr som utsettes for radiomerking lavt versus behov for et utvalg som er stort nok til å trekke generelle konklusjoner basert på dataene som samles inn i prosjektet. En viktig motivasjon for å bruke radiotelemetri, er at bruk av denne metoden på noen relativt får individer, kan lede oss til viktige yngle-, dagleie, og overvintringslokaliteter, og dermed gi oss tilgang til langt flere individer som vil bli studert med ‘ikke-invasive’ metoder.