Det skandinaviske bjørneprosjektet 2017 - 2019
Det skandinaviske bjørneprosjektet er et langtids- og individbasert prosjekt som har pågått siden 1984. Prosjektet har fram til og med 2016 utført 2114 immobiliseringer av bjørn og har til enhver tid 50-80 individer merket, de aller fleste (>90%) i Sverige. Prosjektet er det mest produktive rovdyrprosjektet i verden, målt i antall vitenskapelige artikler (223) eller produserte doktorgrader (27) og det eneste bjørneprosjektet som følger individer hele livet. Dette har gitt muligheten til å forstå mekanismer i bestandsdynamikk, spredning, sosial organisering og effekter av høsting og menneskelig forstyrrelser som ikke har vært kjent for arten tidligere. Prosjektet gir en viktig base for forvaltningsorienterte prosjekter, som f. eks. bjørnens predasjon på sau, elg og tamrein, farlighet for mennesker, effekter av forskjellige jaktformer på bjørnens atferd, utvikling og testing av metoder for å estimere bestandsstørrelse, og -trender, osv. Dessuten forsker vi på effektene av fangst og bruk av implanterte sendere og metoder å forbedre fangstmetodene . Bjørneforvaltningen i Norge og Sverige bygger på kunnskapsbasen fra prosjektet. Ettersom forskningsprosjektet tar for seg problemstillinger i en vill bestand av brunbjørn, må vi forske på ville bjørner. Prosjektet er finansiert hovedsakelig av Miljødirektoratet, Naturvårdsverk i Sverige, og Norges forskningsråd. Prof. Jon M. Arnemo er ansvarlig veterinær og leder prosjektets veterinærvitenskapelige forskning. Mange forskere, doktorsstudenter og postdoktorer er aktive i prosjektet. En liste over prosjektets Styregruppe finnes i Vedlegg 5.
Det hender at bjørner som opprinnelig er instrumentert i Sverige, vandrer over grensen og befinner seg i Norge når tiden for gjenfanging/re-merking er inne. Vi søker dermed om norsk tillatelse til å i disse tilfellene fange maksimum 10 bjørner og 1) bytte halsbånd med radiosender når den gamle radiosenderen trenger nytt batteri og radiomerke eventuelle avkom, 2) operere ut implantater/fysiologiske sensorer fra allerede instrumenterte bjørner og 3) tillatelse til å implantere nye radiosendere/fysiologiske sensorer i disse bjørnene og deres eventuelle avkom. Forventet skadevirkninger på dyrene er lett belastningsgrad for fangst og radiomerking og moderat belastingsgrad for implantering. Antall bjørn som vi har fanget i Norge i de siste 5 årene har variert fra 0-3 pr år.
Det hender at bjørner som opprinnelig er instrumentert i Sverige, vandrer over grensen og befinner seg i Norge når tiden for gjenfanging/re-merking er inne. Vi søker dermed om norsk tillatelse til å i disse tilfellene fange maksimum 10 bjørner og 1) bytte halsbånd med radiosender når den gamle radiosenderen trenger nytt batteri og radiomerke eventuelle avkom, 2) operere ut implantater/fysiologiske sensorer fra allerede instrumenterte bjørner og 3) tillatelse til å implantere nye radiosendere/fysiologiske sensorer i disse bjørnene og deres eventuelle avkom. Forventet skadevirkninger på dyrene er lett belastningsgrad for fangst og radiomerking og moderat belastingsgrad for implantering. Antall bjørn som vi har fanget i Norge i de siste 5 årene har variert fra 0-3 pr år.