Betydning av overflatestrukturer hos Aliivibrio salmonicida for tidlig kolonisering av laks
Aliivibrio salmonicida forårsaker kaldtvannsvibriose hos oppdrettet atlantisk laks, torsk og regnbueørret. Sykdommen har tidligere ført til store tap i norsk fiskeoppdrett, men i blir den kontrollert ved bruk av vaksiner. Fortsatt vet vi lite om hvordan bakterien koloniserer fisken og gjør at den utvikler sykdom. Tidligere er det vist at bakterien må kunne bevege seg for å komme inn i fisk (Bjelland et al. 2012) og at den slipper ut en spesiell overflatestruktur inne i fisken (Espelid et al. 1988).
Vi har laget flere mutanter der ulike deler av bakteriens bevegelsesapparat eller en del av den nevnte overflatestrukturen er fjernet. I dette forsøket ønsker vi å smitte laks med disse mutantene gjennom å bade dem i bakterieløsninger. Laksen avlives deretter kort tid etter at den er smittet (en time, et døgn eller to døgn), og ved å dyrke bakterier fra fiskens blod kan vi se hvor mange bakterier som har kommet seg inn i fisken og hvorvidt de kan overleve der.
Slik kunnskap kan fortelle oss noe om hvilke egenskaper hos bakterien som er viktige for å kunne gjøre fisken syk. Dette kan ha betydning for hvordan man skal planlegge sykdomsforebyggende tiltak og være et utgangspunkt for utvikling av nye og mer raffinerte vaksiner. Bakterier har en enorm evne til å tilpasse seg i et hurtig tempo, og ved å lære så mye som mulig om aktuelle sykdomsfrembringende agens stiller en bedre forberedt overfor nye sykdomssituasjoner. Det kan også være at slik kunnskap kan overføres til beslektede, sykdomsfrembringende bakterier som vi enda ikke kjenner til.
Da vi vet lite om hvordan bakteriene kommer inn i fisken er det vanskelig å lage modeller som etterlikner dette. Smitte ved bading av laks gjenspeiler forholdene i felt i stor grad, og en slik modell gir derfor unik kunnskap om sykdomsutviklingen. I dette forsøket skal vi bruke 79 atlantiske laks (parr). Dette utgjør et minimumsantall per prøvetakingstidspunkt og forsøksgruppe for at det skal være mulig å dra konklusjoner fra forsøket. Fiskene skal avlives lenge før de ville utviklet tegn på sykdom, og vi forventer derfor at de ikke vil oppleve smerte eller ubehag utover den nødvendige håndteringen ved flytting mellom kar, eller under sedasjon ved avliving.
Vi har laget flere mutanter der ulike deler av bakteriens bevegelsesapparat eller en del av den nevnte overflatestrukturen er fjernet. I dette forsøket ønsker vi å smitte laks med disse mutantene gjennom å bade dem i bakterieløsninger. Laksen avlives deretter kort tid etter at den er smittet (en time, et døgn eller to døgn), og ved å dyrke bakterier fra fiskens blod kan vi se hvor mange bakterier som har kommet seg inn i fisken og hvorvidt de kan overleve der.
Slik kunnskap kan fortelle oss noe om hvilke egenskaper hos bakterien som er viktige for å kunne gjøre fisken syk. Dette kan ha betydning for hvordan man skal planlegge sykdomsforebyggende tiltak og være et utgangspunkt for utvikling av nye og mer raffinerte vaksiner. Bakterier har en enorm evne til å tilpasse seg i et hurtig tempo, og ved å lære så mye som mulig om aktuelle sykdomsfrembringende agens stiller en bedre forberedt overfor nye sykdomssituasjoner. Det kan også være at slik kunnskap kan overføres til beslektede, sykdomsfrembringende bakterier som vi enda ikke kjenner til.
Da vi vet lite om hvordan bakteriene kommer inn i fisken er det vanskelig å lage modeller som etterlikner dette. Smitte ved bading av laks gjenspeiler forholdene i felt i stor grad, og en slik modell gir derfor unik kunnskap om sykdomsutviklingen. I dette forsøket skal vi bruke 79 atlantiske laks (parr). Dette utgjør et minimumsantall per prøvetakingstidspunkt og forsøksgruppe for at det skal være mulig å dra konklusjoner fra forsøket. Fiskene skal avlives lenge før de ville utviklet tegn på sykdom, og vi forventer derfor at de ikke vil oppleve smerte eller ubehag utover den nødvendige håndteringen ved flytting mellom kar, eller under sedasjon ved avliving.