Leverperfusjon av fisk
Forskere ved NIFES har i årrekke benyttet primære leverceller i ernærings- og toksikologiske forsøk. Leverceller isoleres ved hjelp av leverperfusjon. Levercelleisolasjonen utføres på samme metode for laks og ørret. Fisk transporteres fra Akvariet på Nordnes, Bergen, til NIFES sine lokaler hvor leverperfusjonen blir utført av erfarne teknikere og forskere.
Formålet med denne søknaden er å bruke levercellekulturene i toksiskologiske- og ernæringsstudier. Vi ønsker derfor å få en søknad godkjent for leverperfusjon av laks slik at forskere kan utføre dette ved vår molekylærlab etter behov i overskuelig framtid. Primære cellekulturer er et nyttig verktøy i risikoevalueringer av miljøgifter og ernæringsstudier. I motsetning til cellelinjer så opprettholder primære leverceller den basiske egenskapene til levervevet cellene er hentet fra og responderer derfor mer likt lever in vivo. Videre er levercellelinjer fra laks ikke kommersielt tilgjengelig og det er derfor nødvendig å hente nye primære leverceller med jevne mellomrom for de aktuelle studiene.
Fordelen med denne modellen er en klar reduksjon i antall forsøksdyr. Vi trenger maksimalt 15 laks per forsøk. Til sammenligning må man brukt kanskje opp mot 500 fisk i et tradisjonelt fôringsforsøk for å studere samspillseffekter. Vi har beregnet at vi skal gjøre 4 forsøk per år over 2 år og trenger 120 laks i denne perioden.
De samlede resultatene fra dette vil kunne bidra med viktig kunnskap i risikovurderinger av miljøgifter, samt økt kunnskap om interaksjoner mellom miljøgifter og næringsstoff.
Formålet med denne søknaden er å bruke levercellekulturene i toksiskologiske- og ernæringsstudier. Vi ønsker derfor å få en søknad godkjent for leverperfusjon av laks slik at forskere kan utføre dette ved vår molekylærlab etter behov i overskuelig framtid. Primære cellekulturer er et nyttig verktøy i risikoevalueringer av miljøgifter og ernæringsstudier. I motsetning til cellelinjer så opprettholder primære leverceller den basiske egenskapene til levervevet cellene er hentet fra og responderer derfor mer likt lever in vivo. Videre er levercellelinjer fra laks ikke kommersielt tilgjengelig og det er derfor nødvendig å hente nye primære leverceller med jevne mellomrom for de aktuelle studiene.
Fordelen med denne modellen er en klar reduksjon i antall forsøksdyr. Vi trenger maksimalt 15 laks per forsøk. Til sammenligning må man brukt kanskje opp mot 500 fisk i et tradisjonelt fôringsforsøk for å studere samspillseffekter. Vi har beregnet at vi skal gjøre 4 forsøk per år over 2 år og trenger 120 laks i denne perioden.
De samlede resultatene fra dette vil kunne bidra med viktig kunnskap i risikovurderinger av miljøgifter, samt økt kunnskap om interaksjoner mellom miljøgifter og næringsstoff.