Optimalisering av smitteprotokoller for P. perurans og vedlikehold av patogenisitet av P.perurans-kulturer
Paramoeba perurans er årsaken til amøbegjellesykdom (AGD) hos laks. Antall utbrudd av AGD i Norge ble tidoblet fra 2012 til 2013, fra 5 til 56 utbrudd, og sykdommen har fått mye oppmerksomhet de siste årene. Ny kunnskap har vist at flere faktorer kan påvirke utfallet av smitteforsøk med P. perurans, blant annet smittedose, temperatur, hvilket isolat man bruker, fiskestamme, og hvorvidt fisken har vært smittet med amøben før.
For å sikre robuste og reproduserbare resultater har ILAB siden 2014 benyttet samme klonale P. perurans-isolat i alle smitteforsøk. Vi ser imidlertid at ved re-smitte av fisk etter behandling utvikler sykdommen seg annerledes\saktere i en populasjon, trolig grunnet økt motstandsdyktighet hos fisken. Det er rapportert fra litteraturen at denne «immuniteten» varer i opptil 6 uker. For å optimalisere smittemodellen, og dermed redusere tiden hvert enkelt dyr er i forsøk, ønsker vi å gjennomføre noen forsøk for å få en enda mer reproduserbar smittemodell.
Tidligere har vi redusert smittetiden for P. perurans fra 4 timer til 1 time. Vi ønsker også å undersøke om vi kan redusere smittetiden ytterligere, samtidig som vi reduserer håndteringen under smitte.
Vi ønsker også å benytte et lite antall fisk året gjennom for å opprettholde virulensen til amøbene. Samtidig ønsker vi å undersøke hvorvidt amøber som har vært nedfryst beholder egenskapene sine når de blir tint og brukt i smitteforsøk - dette vil potensielt redusere bruken av forsøksdyr til opprettholdelse av virulens i fremtiden.
Resultatene fra disse forsøkene vil øke fiskevelferden både ved å redusere varigheten til hvert forsøk, samt redusere håndtering av fisken under forsøkene. Optimalisering av smitteforsøk vil være svært viktig med tanke på fremtidig forskning.
For å sikre robuste og reproduserbare resultater har ILAB siden 2014 benyttet samme klonale P. perurans-isolat i alle smitteforsøk. Vi ser imidlertid at ved re-smitte av fisk etter behandling utvikler sykdommen seg annerledes\saktere i en populasjon, trolig grunnet økt motstandsdyktighet hos fisken. Det er rapportert fra litteraturen at denne «immuniteten» varer i opptil 6 uker. For å optimalisere smittemodellen, og dermed redusere tiden hvert enkelt dyr er i forsøk, ønsker vi å gjennomføre noen forsøk for å få en enda mer reproduserbar smittemodell.
Tidligere har vi redusert smittetiden for P. perurans fra 4 timer til 1 time. Vi ønsker også å undersøke om vi kan redusere smittetiden ytterligere, samtidig som vi reduserer håndteringen under smitte.
Vi ønsker også å benytte et lite antall fisk året gjennom for å opprettholde virulensen til amøbene. Samtidig ønsker vi å undersøke hvorvidt amøber som har vært nedfryst beholder egenskapene sine når de blir tint og brukt i smitteforsøk - dette vil potensielt redusere bruken av forsøksdyr til opprettholdelse av virulens i fremtiden.
Resultatene fra disse forsøkene vil øke fiskevelferden både ved å redusere varigheten til hvert forsøk, samt redusere håndtering av fisken under forsøkene. Optimalisering av smitteforsøk vil være svært viktig med tanke på fremtidig forskning.