Barriærefunksjon og allergi
Allergiske sykdommer er et betydelig og økende folkehelseproblem i land med vestlig livsstil, og identifikasjon av faktorer i miljøet som fremmer utvikling av allergi kan bidra til preventive tiltak for å redusere eksponering av slike faktorer, og dermed sykdom. Stoffer i maten vi spiser, og som påvirker barrieren i tarmen har vært vist i dyremodeller å kunne øke utviklingen av allergi. Hypotesen for denne studien er at det er en sammenheng mellom eksponering for barriereforstyrrende stoffer og utvikling av allergi, og at sammenhengen skyldes at disse stoffene enten påvirker tight junctions-proteiner i epitelceller i tarmen, og slik fremmer økt opptak av allergener gjennom tarmen, og/eller fremmer produksjonen av alarminer fra epitelceller i tarmen. Formålet med dette prosjektet er å identifisere tidlige markører for stoffer som påvirker epitelbarrieren i tarmen. Dersom vi er i stand til å identifisere tidlige markører (dvs. etter 5-48 timer etter eksponering) vil vi benytte disse videre i utvikling av in vitro-metoder, for å utvikle en test som kan screene kjemikalier for deres allergifremmende egenskaper. En slik test kan erstatte bruk at dyr i toksikologisk testing, og bidra til å forebygge utvikling av allergisk sykdom.
Dyrene forventes ikke å oppleve smerte eller få skadevirkninger underveis i forsøket, da de gjøres allergiske mot et allergen de ellers ikke utsettes for. I to av de tre forsøkene vil dessuten dyrene avlives få timer etter en enkelt eksponering. I det tredje forsøket vil noen av dyra imidlertid være plaget med allergiske reaksjoner de siste 30 minutter av levetiden, etter at de har fått en stor dose av allergenet. I disse 30 minuttene observeres dyra nøye, og hvis det oppdages at dyra opplever sterkt ubehag vil de straks avlives under anestesi.
Immunresponser er et resultat av et komplekst samspill mellom flere ulike celletyper og organer. I dette forsøket leter vi etter markører som senere kan brukes til å utvikle in vitro metoder for å identifisere stoffer som skader barrieren i tarmen, men in vivo forsøk er nødvendig for å identifisere de beste markørene. Det er ikke mulig å erstatte studier i levende dyr for å verifisere at disse markørene er relevante for allergiutvikling. Vi vil legge vekt på å redusere antall dyr, men samtidig bruke tilstrekkelig antall til å gi pålitelige resultater (vi søker om inntil 289 mus, det er ønskelig å redusere tallet, men dette vil avhenge av resultater undervegs). Vi har forbedret forsøkene ved å anvende en musestamme som er godt karakterisert og optimal for studiets formål. Forsøksprotokollen og antall dyr per eksponeringsgruppe optimaliseres også kontinuerlig undervegs, basert på erfaring fra tidligere forsøk og resultatene i de omsøkte forsøkene.
Dyrene forventes ikke å oppleve smerte eller få skadevirkninger underveis i forsøket, da de gjøres allergiske mot et allergen de ellers ikke utsettes for. I to av de tre forsøkene vil dessuten dyrene avlives få timer etter en enkelt eksponering. I det tredje forsøket vil noen av dyra imidlertid være plaget med allergiske reaksjoner de siste 30 minutter av levetiden, etter at de har fått en stor dose av allergenet. I disse 30 minuttene observeres dyra nøye, og hvis det oppdages at dyra opplever sterkt ubehag vil de straks avlives under anestesi.
Immunresponser er et resultat av et komplekst samspill mellom flere ulike celletyper og organer. I dette forsøket leter vi etter markører som senere kan brukes til å utvikle in vitro metoder for å identifisere stoffer som skader barrieren i tarmen, men in vivo forsøk er nødvendig for å identifisere de beste markørene. Det er ikke mulig å erstatte studier i levende dyr for å verifisere at disse markørene er relevante for allergiutvikling. Vi vil legge vekt på å redusere antall dyr, men samtidig bruke tilstrekkelig antall til å gi pålitelige resultater (vi søker om inntil 289 mus, det er ønskelig å redusere tallet, men dette vil avhenge av resultater undervegs). Vi har forbedret forsøkene ved å anvende en musestamme som er godt karakterisert og optimal for studiets formål. Forsøksprotokollen og antall dyr per eksponeringsgruppe optimaliseres også kontinuerlig undervegs, basert på erfaring fra tidligere forsøk og resultatene i de omsøkte forsøkene.