Broader antibody responses to HA
Årlige utbrudd av influensa gjør at de fleste av oss har et ufrivillig nært forhold til denne infeksjonssykdommen. De årlige utbruddene er forårsaket av mindre endringer i de ytre proteinene på viruset (hemagglutinin og neuraminidase) som medfører at immunsystemet ikke alltid gjenkjenner viruset selv om det har møtt en tidligere variant (antigenisk drift). I tillegg til disse årlige mindre endringene, vil det med jevne mellomrom oppstå større og mer radikale endringer (antigenisk skift) som gjør at befolkningen står mer eller mindre ubeskyttet mot sykdom.
Influensavaksiner anno 2016 produseres primært ved at virus dyrkes i egg. Dette tar ganske lang tid, og i praksis må det derfor foretas en kvalifisert gjetning av hvilke virus som vil bli mest aktuelle ved neste influensasesong allerede nesten et år i forveien. Vi har utviklet en ny influensavaksine hvor hensikten er å spesifikt stimulere de B cellereseptorene som senere kan resultere i produksjon av kryssreaktive antistoffer mot hemagglutinin. For å sikre tilstrekkelig immunogenisitet av vaksinen, vil vi målstyre den direkte til antigen presenterende celler.
Musene vil bli vaksinerte, og dannelsen av immunresponser undersøkt. For en influensavaksine er det også viktig å undersøke hvorvidt den faktisk kan beskytte mot influensavirus, så musene vil bli smittet med ulike varianter av influensa for å vurdere hvor bred beskyttelse vi kan indusere. Det forventes liten grad av skadevirkninger på dyrene. For de mest utsatte gruppene (negative kontroller) forventer vi å se et vekttap i forbindelse med influensasmitte.
Influensavaksiner anno 2016 produseres primært ved at virus dyrkes i egg. Dette tar ganske lang tid, og i praksis må det derfor foretas en kvalifisert gjetning av hvilke virus som vil bli mest aktuelle ved neste influensasesong allerede nesten et år i forveien. Vi har utviklet en ny influensavaksine hvor hensikten er å spesifikt stimulere de B cellereseptorene som senere kan resultere i produksjon av kryssreaktive antistoffer mot hemagglutinin. For å sikre tilstrekkelig immunogenisitet av vaksinen, vil vi målstyre den direkte til antigen presenterende celler.
Musene vil bli vaksinerte, og dannelsen av immunresponser undersøkt. For en influensavaksine er det også viktig å undersøke hvorvidt den faktisk kan beskytte mot influensavirus, så musene vil bli smittet med ulike varianter av influensa for å vurdere hvor bred beskyttelse vi kan indusere. Det forventes liten grad av skadevirkninger på dyrene. For de mest utsatte gruppene (negative kontroller) forventer vi å se et vekttap i forbindelse med influensasmitte.