Uttesting av kirurgisk utstyr -koppler
Dette forsøket dreier seg om å teste ut en ny kirurgisk stiftemaskin for stifting av spiserør eller tarm etter kreftkirurgi. Hensikten er å undersøke om en ny utforming av mothold i stiftemaskinen kan føre til færre anastomoselekkasjer. Omlag 10% av anastomoser er ikke tette og fører til lekkasje av enten magesyre eller tarminnhold ut i hhv brysthulen eller bukhulen. Dette er en svært alvorlig komplikasjon og hovedårsaken til morbiditet og mortalitet etter denne typen inngrep. Det er derfor et stort behov for å forbedre løsningen for sirkulære stiftemaskiner for å redusere risikoen for anastomoselekkasje.
Dette er et innovasjonsprosjekt og hvis vi lykkes i å verifisere at dette nye instrumentet fungerer bedre enn dagens løsning vil det gi en betydelig reduksjon i mortalitet og morbiditet etter denne typen inngrep.
Inngrepene er ikke forventet å medføre omfattende skadevirkinger på dyrene. Inngrepet vil utføres laparoskopisk av erfarne gastrokirurger som gjennomfører tilsvarende inngrep på pasienter daglig.
Det planlegges å benytte maksimalt 26 gris i et trinnvis forsøksoppsett hvor man ikke går videre før man vet at forrige trinn var vellykket.
Erstatning: Under utvikling av prototypen vil det bli gjort utstrakte benkeforsøk/testing for å sikre at stapleren fungerer som den skal. Det blir også utført stapling på kunstig materiale (som plastikk) for å sikre at staplingen er adekvat. Når dette er gjort og vi er fornøyd med produktet vil det bli utført testing på organ fra slakteri. Først og fremst tynntarm, hvor man skyter anastomose mellom to tynntarmsender. Deretter testes anastomosen ved at man setter tarmen med den nye anastomosen under trykk. Vi vil ikke gjøre forsøkene dersom de initielle testene viser at intrumentet ikke fungerer.
Reduksjon: Antall dyr reduseres ved at man i første omgang starter med å gjøre en pilotstudie. Dersom man erfarer at prosedyren fungerer som den skal og det er tenkt, vil man gå videre til neste trinn uten å benytte alle dyrene som er tenkt på det aktuelle trinnet. I tillegg til dette er forsøkene planlagt slik at dyrene gjenbrukes og benyttes først i ikke-akutt forsøk før det gjennomføres et akutt forsøk før avliving. På denne måten får vi bedre utnyttelse av hvert dyr slik at det totale antallet dyr blir lavere.
Forbedring: Inngrepene vil gjøres av erfarne kirurger som gjennomfører tilsvarende inngrep på mennesker daglig. Ettersom griser er sosiale dyr planlegger vi å gjennomføre inngrepene parvis av to og to griser slik at de kan oppstalles sammen pre- og postoperativt. Trent og erfarent personell vil delta i både planlegging og gjennomføring for å sikre gode rutiner knyttet til anestesi og stell pre- og postoperativt. Det vil legges opp til smertelindring via fentanylplaster som fikseres til huden. Det vil også bli satt deposmertestillende ved avslutning av kirurgien. Det vil bli brukt langtidsvirkende lokal anestesi som settes ved innledning men også ved avslutningen av kirurgien. Grisen vil få et tunnelert veneport slik at det kan gis væske postoperativt.
Dette er et innovasjonsprosjekt og hvis vi lykkes i å verifisere at dette nye instrumentet fungerer bedre enn dagens løsning vil det gi en betydelig reduksjon i mortalitet og morbiditet etter denne typen inngrep.
Inngrepene er ikke forventet å medføre omfattende skadevirkinger på dyrene. Inngrepet vil utføres laparoskopisk av erfarne gastrokirurger som gjennomfører tilsvarende inngrep på pasienter daglig.
Det planlegges å benytte maksimalt 26 gris i et trinnvis forsøksoppsett hvor man ikke går videre før man vet at forrige trinn var vellykket.
Erstatning: Under utvikling av prototypen vil det bli gjort utstrakte benkeforsøk/testing for å sikre at stapleren fungerer som den skal. Det blir også utført stapling på kunstig materiale (som plastikk) for å sikre at staplingen er adekvat. Når dette er gjort og vi er fornøyd med produktet vil det bli utført testing på organ fra slakteri. Først og fremst tynntarm, hvor man skyter anastomose mellom to tynntarmsender. Deretter testes anastomosen ved at man setter tarmen med den nye anastomosen under trykk. Vi vil ikke gjøre forsøkene dersom de initielle testene viser at intrumentet ikke fungerer.
Reduksjon: Antall dyr reduseres ved at man i første omgang starter med å gjøre en pilotstudie. Dersom man erfarer at prosedyren fungerer som den skal og det er tenkt, vil man gå videre til neste trinn uten å benytte alle dyrene som er tenkt på det aktuelle trinnet. I tillegg til dette er forsøkene planlagt slik at dyrene gjenbrukes og benyttes først i ikke-akutt forsøk før det gjennomføres et akutt forsøk før avliving. På denne måten får vi bedre utnyttelse av hvert dyr slik at det totale antallet dyr blir lavere.
Forbedring: Inngrepene vil gjøres av erfarne kirurger som gjennomfører tilsvarende inngrep på mennesker daglig. Ettersom griser er sosiale dyr planlegger vi å gjennomføre inngrepene parvis av to og to griser slik at de kan oppstalles sammen pre- og postoperativt. Trent og erfarent personell vil delta i både planlegging og gjennomføring for å sikre gode rutiner knyttet til anestesi og stell pre- og postoperativt. Det vil legges opp til smertelindring via fentanylplaster som fikseres til huden. Det vil også bli satt deposmertestillende ved avslutning av kirurgien. Det vil bli brukt langtidsvirkende lokal anestesi som settes ved innledning men også ved avslutningen av kirurgien. Grisen vil få et tunnelert veneport slik at det kan gis væske postoperativt.