ALKBH7s funksjon i mitokondrier og etter hypoksisk-iskemisk hjerneskade
Denne søknaden er en videreføring av søknad # 6798.
E. coli AlkB er en demetylase som fjerner skader på DNA og RNA. ALKBH7 er en av ni mammalske E.coli AlkB homologer. Funksjonen og virkningsmekansimene til ALKBH7 er foreløpig ukjent, men et studie gjort hos oss på mus som mangler ALKBH7 (ALKBH7 KO mus) tyder på at proteinet er involvert i fettmetabolismen (Solberg et al, 2013). Videre viser et annet studie at ALKBH7 har en rolle i programmert celledød (nekrose, men ikke i apoptose) i humane celler eksponert for oksiderende og metylerende DNA-skadende agens (Fu et al, 2013). For å studere ALBH7s rolle etter stress in vivo har vi brukt en modell for hypoksisk-iskemisk (HI) hjerneskade i mus. Resultater så langt tyder på at ALKBH7 KO mus er mindre beskyttet mot HI skade enn villtype (WT) mus.
Vi ønsker i dette studiet å kartlegge mekanismene bak ALKBH7s rolle i degenerering av neuronalt vev. Modellen for HI skade i mus er allerede veletablert hos oss og er optimalisert slik at forventet belastningsgrad, med smertebehandling som angitt, vil være moderat og antall dyr som behøves er redusert til et minimum. Vi har tidligere vist at ALKBH7 KO mus er mindre aktive enn WT mus i en Open Field test (Solberg et al, 2013). Vi ønsker å studere adferden til musene ytterligere ved å bruke Zero Maze og T-maze. I en Zero Maze test kan man registrere både generelt aktivitetsnivå og engstelse, mens T-maze gir en indikasjon på om hippocampus, som er viktig for hukommelse, fungerer som den skal. Testene er veletablerte og har vært i bruk hos oss i flere år og medfører minimal belastning på dyrene. Vi ønsker også å se nærmere på ALKBH7s funksjon i mitokondrier og i fettmetabolismen. Belastningen på dyr som skal brukes til disse studiene vil være minimal da det meste av vevet/prøvene blir samlet etter at musene er avlivet. For å redusere antall mus vil vi samle så mange relevante prøver som mulig fra ett og samme dyr og bruke samme dyr i flere forsøk der mulig. Antall dyr det søkes om er 340 (ALKBH7 KO og WT mus).
Mye tyder på at programmert nekrose bidrar til patogenesen til ulike sykdommer, inkludert iskemisk hjerneslag (Fayaz et al, 2014; oversiktsartikkel). Det å forstå mekanismene bak ALKBH7s rolle i programmert nekrose er derfor viktig med tanke på terapi. Mekanistisk forståelse vil også kunne åpne for en mulighet for terapeutisk intervensjon av f.eks. kreftceller som er resistente mot apoptotisk celledød.
E. coli AlkB er en demetylase som fjerner skader på DNA og RNA. ALKBH7 er en av ni mammalske E.coli AlkB homologer. Funksjonen og virkningsmekansimene til ALKBH7 er foreløpig ukjent, men et studie gjort hos oss på mus som mangler ALKBH7 (ALKBH7 KO mus) tyder på at proteinet er involvert i fettmetabolismen (Solberg et al, 2013). Videre viser et annet studie at ALKBH7 har en rolle i programmert celledød (nekrose, men ikke i apoptose) i humane celler eksponert for oksiderende og metylerende DNA-skadende agens (Fu et al, 2013). For å studere ALBH7s rolle etter stress in vivo har vi brukt en modell for hypoksisk-iskemisk (HI) hjerneskade i mus. Resultater så langt tyder på at ALKBH7 KO mus er mindre beskyttet mot HI skade enn villtype (WT) mus.
Vi ønsker i dette studiet å kartlegge mekanismene bak ALKBH7s rolle i degenerering av neuronalt vev. Modellen for HI skade i mus er allerede veletablert hos oss og er optimalisert slik at forventet belastningsgrad, med smertebehandling som angitt, vil være moderat og antall dyr som behøves er redusert til et minimum. Vi har tidligere vist at ALKBH7 KO mus er mindre aktive enn WT mus i en Open Field test (Solberg et al, 2013). Vi ønsker å studere adferden til musene ytterligere ved å bruke Zero Maze og T-maze. I en Zero Maze test kan man registrere både generelt aktivitetsnivå og engstelse, mens T-maze gir en indikasjon på om hippocampus, som er viktig for hukommelse, fungerer som den skal. Testene er veletablerte og har vært i bruk hos oss i flere år og medfører minimal belastning på dyrene. Vi ønsker også å se nærmere på ALKBH7s funksjon i mitokondrier og i fettmetabolismen. Belastningen på dyr som skal brukes til disse studiene vil være minimal da det meste av vevet/prøvene blir samlet etter at musene er avlivet. For å redusere antall mus vil vi samle så mange relevante prøver som mulig fra ett og samme dyr og bruke samme dyr i flere forsøk der mulig. Antall dyr det søkes om er 340 (ALKBH7 KO og WT mus).
Mye tyder på at programmert nekrose bidrar til patogenesen til ulike sykdommer, inkludert iskemisk hjerneslag (Fayaz et al, 2014; oversiktsartikkel). Det å forstå mekanismene bak ALKBH7s rolle i programmert nekrose er derfor viktig med tanke på terapi. Mekanistisk forståelse vil også kunne åpne for en mulighet for terapeutisk intervensjon av f.eks. kreftceller som er resistente mot apoptotisk celledød.