Til hovedinnhold

Antiangiogenese- og antifibrosebehandling av humant tumorvev i atymiske mus.

Godkjenningsdato
Godkjent fra
Godkjent til
Utfallet av flere typer kreftbehandling og risikoen for spredning påvirkes av det fysiologiske mikromiljøet i tumor. Tumorer med lavt oksygennivå (hypoksi) responderer dårlig på stråleterapi, immunterapi og flere typer kjemoterapi, og lav blodtilførsel og høyt interstitiellt væsketrykk (IFP) reduserer opptak av terapeutiske agens. Det abnormale mikromiljøet i tumorer er hovedsaklig et resultat av den abnormale tumorvaskulaturen. Store mengder bindevev kan også skape et høyt mekanisk trykk som klemmer små blodårer sammen og reduserer blodstrømmen. Det er blitt foreslått at antiangiogenesebehandling kan normalisere den abnormale tumorvaskulaturen, øke oksygennivået og redusere IFP i tumorer, og at antifibrosebehandling kan redusere det mekaniske trykket og øke blodtilførselen og oksygennivået i tumorer. Hvis antiangiogenesebehandling og/eller antifibrosebehandling påvirker det fysiologiske mikromiljøet i tumorer på denne måten kan disse behandlingene øke strålefølsomheten til tumorvev og redusere metastaseringsevnen til tumorer. Målsettingen med dette prosjektet er å undersøke effekten av antiangiogenese- og antibibrosebehandling på tumorvevs vaskulatur, fysiologiske mikromiljø, strålefølsomhet og metastaseringsevne.

For å studere effekten av antiangiogenese- og antifibrosebehandling på tumorvaskulatur transplanteres humant tumorvev i vinduskammer i hudfolden på ryggen til atymiske mus. I disse forsøkene avbildes tumors vaskulære nettverk regelmessig med mikroskop. For å studere strålefølsomhet transplanteres humant tumorvev intradermalt eller intramuskulært i atymiske mus. Etter avsluttet behandling måles perfusjon og diffusjon med magnetisk ressonans avbildning (MRI) og IFP med en mikroelektrode, og tumor bestråles med røntgenstråling. Forsøksdyret avlives umiddelbart etter bestråling og primærtumor blir skåret ut for molekylærbiologiske undersøkelser og måling av strålefølsomhet in vitro. For å studere metastaseringsevne transplanteres humant tumorvev intradermalt i atymiske mus, og primærtumor fjernes kirurgisk etter å ha nådd en viss størrelse. Forsøksdyrene avlives 6 uker etter fjerning av primærtumor og obduseres for forekomst av metastaser.

Xenograftlinjer etablert fra cervixcarcinomer, pancreascarcinomer og malignt melanom vil bli inkludert i prosjektet. Totalt 2240 BALB/c-nu/nu mus vil benyttes i prosjektet.

Den totale belastningen på forsøksdyrene forventes å være moderat, og musene følges opp daglig gjennom hele forsøket og avlives umiddelbart ved tegn på smerte eller betydelig nedsatt allmentilstand. Problemstillingen forutsetter et fungerende blodåresystem og tumorceller eller tumorvev i kultur er derfor ikke et alternativ til dyreforsøk. Antallet forsøksdyr er basert på statistisk analyse og er tilstrekkelig høyt, men ikke høyere enn nødvendig, til at vi skal få et entydig svar på de spørsmål vi stiller gjennom dette prosjektet. Alle forsøk gjøres i henhold til interne retningslinjer ved Avdeling for Komparativ medisin ved Radiumhospitalet, og alle eksperimentelle prosedyrer gjøres under anestesi og med egnet smertelindring.